§ 13-1. Midlertidig forbud mot tiltak mens et område planlegges på nytt

Plan- og bygningsloven·LOV-2008-06-27-71

Kort oppsummert

Kommunen kan forby deling av eiendom og tiltak som kan vanskeliggjøre nytt planarbeid, til planspørsmålet er avgjort.
Når en søknad allerede er levert, må søkeren varsles innen saksbehandlingsfristen, og forbudet vedtas innen åtte uker etter fristen.
Kommunen kan samtykke til et tiltak hvis det ikke vil hindre planleggingen.
I visse omformingsområder kan kommunen også hindre grunneier i å disponere eiendommen uten samtykke, og vedtaket tinglyses.

Lovteksten ordrett

§ 13-1. Midlertidig forbud mot tiltak

Finner kommunen eller vedkommende myndighet at et område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter § 1-6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort.

Dersom en søknad om tillatelse til tiltak ikke er avgjort, kan kommunen bare vedta et midlertidig forbud dersom søkeren er varslet om dette innen utløpet av de saksbehandlingsfrister som følger av § 21-7, og dersom forbudet vedtas senest innen åtte uker etter utløpet av fristen.

Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen.

Gjelder den påtenkte planen areal for omforming og fornyelse med hensynssone for særlige samarbeids- eller eierformer, jf. §§ 11-8 bokstav e og 12-6, kan kommunen også bestemme at grunneier eller rettighetshaver ikke uten samtykke fra kommunen kan råde rettslig over eiendom på en måte som kan vanskeliggjøre eller fordyre gjennomføringen av planen. Kommunen skal la slikt vedtak tinglyse på de berørte eiendommer.

Kilde: Lovdata — Plan- og bygningsloven § 13-1

Hva betyr dette?

Paragrafen lar kommunen sette et område på vent mens det planlegges på nytt. Mener kommunen eller en annen myndighet at et område bør planlegges på nytt, kan den forby at eiendom deles eller endres, og at tiltak etter § 1-6 eller andre tiltak som kan gjøre planarbeidet vanskeligere, settes i gang. Forbudet varer til planspørsmålet er endelig avgjort. Poenget er å hindre at det skapes fakta på bakken mens planen utarbeides.

Kommunen kan ikke bruke forbudet fritt når en byggesøknad allerede ligger til behandling. Da må søkeren være varslet før saksbehandlingsfristene i § 21-7 går ut, og forbudet må vedtas senest åtte uker etter at fristen løp ut. Bakgrunnen er at § 21-7 ellers sier at plangrunnlaget ved fristens utløp skal legges til grunn hvis kommunen overskrider fristen. Unntaket er at tiltakshaveren har fått forhåndsvarsel om midlertidig forbud innen fristen, og forbudet deretter vedtas innen åtte uker.

Kommunen kan samtykke i at et tiltak likevel gjennomføres, hvis den ut fra eget skjønn mener det ikke vil gjøre planleggingen vanskeligere. Forbudet er altså ikke absolutt.

Fjerde ledd har en særregel for områder som skal omformes og fornyes, med hensynssone for særlige samarbeids- eller eierformer (hensynssoner er markerte soner i planen, se § 11-8). Der kan kommunen også bestemme at grunneier eller rettighetshaver ikke uten samtykke kan råde rettslig over eiendommen slik at planen blir vanskeligere eller dyrere å gjennomføre. Kommunen skal tinglyse vedtaket, det vil si registrere det i grunnboken slik at det følger eiendommen.

Sammenheng: Etter § 13-2 faller forbudet bort hvis planspørsmålet ikke er avgjort fire år etter at det ble lagt ned, og tidligere innsendte søknader skal da straks behandles. § 13-3 lar kommunen forlenge fristen i særlige tilfeller. § 13-4 gir departementet en tilsvarende adgang til statlig bygge- og deleforbud.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i plan- og bygningsloven →