§ 11-8. Hensynssoner i kommuneplanens arealdel

Plan- og bygningsloven·LOV-2008-06-27-71
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 11-8. Hensynssoner

Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i tredje ledd bokstav a til f, kan markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal.
Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser.
Det kan fastsettes følgende hensynssoner:
  1. Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko.
    Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak eller virksomheter, jf. § 1-6, innenfor sonen.
  2. Sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur.
    Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde etter § 11-9 nr. 3, og om omfang, utforming, funksjons- og kvalitetskrav, standardnivå, avstand til midtlinje i veg og byggegrenser, samt forbud mot eller påbud om bestemte løsninger.
  3. Sone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse.
    For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det, samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet.
    Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen.
    Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov.
  4. Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet.
    Båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover er tidsbegrenset til fire år, men kan etter søknad til departementet forlenges med fire år.
  5. Sone som gjelder felles planlegging for flere eiendommer, fortetting, omforming og fornyelse og bruk av særskilte gjennomføringsvirkemidler.
    Ved bruk av denne hensynssonen gjelder § 11-8 a.
  6. Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde uendret. Ved bruk av denne hensynssonen skal kommunen vurdere om reguleringsplanene er i samsvar med nasjonale og regionale interesser.
Kilde: Lovdata — Plan- og bygningsloven § 11-8
Hva betyr dette?

Arealdelen skal ikke bare vise hva områdene skal brukes til. Den skal også vise hensyn og begrensninger som påvirker bruken, i den grad det trengs. Slike hensyn kan tegnes inn som hensynssoner, med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Flere soner kan ligge på samme område. For hver sone må kommunen si hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder, enten de kommer fra plan- og bygningsloven eller fra en annen lov, slik at hensynet bak sonen blir ivaretatt.

Loven åpner for seks typer soner. Én type gjelder fare, støy og sikring; her må kommunen oppgi årsaken til faren eller risikoen, og kan forby tiltak eller sette vilkår for dem. En annen gjelder infrastruktur, der kommunen kan gi krav til blant annet omfang, kvalitet og byggegrenser i et utbyggingsområde. En tredje gjelder særlige hensyn som landbruk, friluftsliv eller kulturmiljø; her skal interessen oppgis. Randsonen rundt nasjonalparker og landskapsvernområder kan få egne bestemmelser for å hindre at verneverdiene forringes vesentlig.

De tre siste typene er mer spesielle. Båndlegging betyr at et område holdes uendret i påvente av et vedtak etter plan- og bygningsloven eller en annen lov. Den varer i fire år, og kan etter søknad til departementet forlenges med fire år til. Sonen for felles planlegging gjelder flere eiendommer, fortetting og omforming, og der gjelder § 11-8a. Den siste typen lar en eksisterende reguleringsplan fortsette uendret; kommunen må da vurdere om planene er i samsvar med nasjonale og regionale interesser.

Sonebestemmelsene retter seg mot tiltak etter § 1-6, altså bygging, riving, endret bruk, terrenginngrep og annen virksomhet eller arealbruk som strider mot arealformål, planbestemmelser og hensynssoner. § 11-8a bygger videre på sonen for felles planlegging: der kan kommunen kreve felles planlegging for flere eiendommer og gi retningslinjer. Kommunen kan også bruke generelle bestemmelser etter § 11-9, for eksempel krav om reguleringsplan, uavhengig av arealformål. Hensynssoner går igjen i reguleringsplan (§ 12-6), og § 4-3 (samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse) og § 13-1 (midlertidig forbud mot tiltak) viser hit.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i plan- og bygningsloven →
Gratis vurdering av din sak