§ 8. Krav til innholdet i en patentsøknad

§ 8 regulerer hvordan en patentsøknad skal utformes og hva den må inneholde. Søknaden leveres skriftlig til Patentstyret, eller - for internasjonale søknader - til den myndigheten eller organisasjonen som er nevnt i § 28. Den skal beskrive oppfinnelsen, om nødvendig med tegninger, og inneholde patentkrav som klart og tydelig angir hva det søkes vern for, og som har støtte i beskrivelsen for øvrig. At oppfinnelsen gjelder en kjemisk forbindelse, betyr ikke at kravet må angi en bestemt bruksmåte. Beskrivelsen skal være så klar at en fagperson kan utøve oppfinnelsen ut fra den alene, og gjelder søknaden biologisk materiale, må også kravene i § 8 a om deponering være oppfylt for at beskrivelsen skal anses tydelig nok. Dreier det biologiske materialet seg om noe som finnes naturlig, må søknaden også vise hvordan det kan brukes industrielt. Videre skal søknaden ha et sammendrag av beskrivelse og krav, som bare er ment som teknisk informasjon og ikke skal tillegges rettslig vekt utover det. Oppfinnerens navn skal oppgis, og søker noen andre enn oppfinneren, må søknaden inneholde en erklæring om at søkeren har rett til oppfinnelsen; tviler Patentstyret på dette, kan retten kreves dokumentert. Endelig skal søkeren betale et søknadsgebyr - ellers blir søknaden henlagt - og en årsavgift for hvert avgiftsår som starter før søknaden er ferdig behandlet. Et avgiftsår regnes første gang fra innleveringsdagen og deretter fra samme dato hvert år.

I praksis er det patentkravene som avgjør hvor langt vernet rekker, mens beskrivelsen og eventuelle tegninger brukes til å forstå og tolke kravene. Er beskrivelsen for upresis til at en fagperson kan gjenskape oppfinnelsen, kan søknaden bli avslått uansett hvor godt kravene er formulert. Samtidig er kravet om at oppfinnerens navn skal oppgis, en påminnelse om at oppfinneren har visse rettigheter selv om det er et selskap som søker om patentet; søkes det av noen andre enn oppfinneren, må denne retten kunne begrunnes. Manglende betaling av søknadsgebyret får en direkte konsekvens - søknaden henlegges - mens årsavgiften løper så lenge søknaden er under behandling, uavhengig av om patent til slutt blir gitt.

Paragrafen henger sammen med § 8 a, § 8 b og § 8 c, som stiller tilleggskrav når oppfinnelsen gjelder biologisk materiale, tradisjonell kunnskap eller materiale fra mennesker, og med § 9, som gir søkeren mulighet til å be om internasjonal nyhetsgransking. § 10 forbyr å søke patent på flere uavhengige oppfinnelser i samme søknad, § 11 gir regler om å dele en søknad, og § 13 setter en grense for hvor mye en søknad kan endres etter at den er levert inn. § 8 er selv vist til fra § 15, § 25, § 52 og § 52 d.