§ 15. Mangler ved søknaden og henleggelse

Patentloven·LOV-1967-12-15-9

Kort oppsummert

§ 15 gir regler for varsling og frist når en patentsøknad har mangler.
Rettes ikke mangelen i tide, henlegges søknaden, men kan gjenopptas innen fire måneder mot avgift.
Mangler betaling av årsavgift, henlegges søknaden uten varsel og kan aldri gjenopptas.
Bestemmelsen henger sammen med §§ 8, 41 og 42 om avgifter, og med §§ 16 til 19 om videre behandling.

Lovteksten ordrett

§ 15

Har søkeren ikke iakttatt det som er foreskrevet om søknaden, eller finner Patentstyret at det for øvrig er noe til hinder for å imøtekomme den, skal søkeren underrettes om dette og oppfordres til innen en nærmere angitt frist å uttale seg eller foreta rettelse. I sammendraget kan dog Patentstyret, uten å høre søkeren, foreta de endringer som finnes nødvendige.

Unnlater søkeren innen fristens utløp å avgi uttalelsen eller foreta handling for rettelse av en anmerket mangel, skal søknaden henlegges. Opplysning om at så i tilfelle vil skje, skal inntas i Patentstyrets underretning etter første ledd.

Behandlingen av søknaden gjenopptas likevel hvis søkeren innen fire måneder fra utløpet av den nevnte frist innkommer med uttalelsen eller foretar handling for rettelse. Det skal betales fastsatt avgift.

Betales ikke årsavgift i samsvar med §§ 8, 41 og 42, henlegges søknaden uten forutgående underretning. Behandlingen av en søknad som er henlagt av denne grunn, kan ikke gjenopptas.

Kilde: Lovdata — Patentloven § 15

Hva betyr dette?

§ 15 regulerer hva som skjer når Patentstyret oppdager at søknaden ikke er i orden. Mangler noe av det som kreves, eller finner Patentstyret av andre grunner at søknaden ikke kan innvilges slik den står, skal søkeren varsles og få en frist til å svare eller rette opp feilen. I selve sammendraget kan Patentstyret gjøre nødvendige endringer selv, uten å høre søkeren først. Svarer ikke søkeren innen fristen, eller retter ikke den påpekte mangelen, blir søknaden lagt bort - og varselet om at dette vil skje, skal stå i selve underretningen. Søkeren får likevel en ny sjanse: kommer svaret eller rettingen inn innen fire måneder etter at fristen løp ut, tas behandlingen opp igjen, mot en fastsatt avgift. Annerledes er det når det er årsavgiften som mangler. Da blir søknaden lagt bort uten forvarsel, og i motsetning til andre mangler kan denne behandlingen aldri gjenopptas.

I praksis er § 15 den bestemmelsen som fanger opp alt fra formfeil til manglende betaling. Søknaden skal blant annet inneholde beskrivelse, patentkrav og sammendrag som nevnt i § 8, og det skal betales søknadsgebyr og årsavgift for hvert avgiftsår søknaden løper. Er avgiften etter §§ 8, 41 og 42 ikke betalt, henlegges søknaden automatisk uten den vanlige varslingsrunden i § 15 første og annet ledd. § 41 fastsetter når årsavgiften forfaller og gir en tilleggsfrist mot forhøyet avgift, mens § 42 gir oppfinnere som selv søker, mulighet til betalingsutsettelse i inntil tre år om gangen dersom betaling er en betydelig belastning.

§ 15 må ses i sammenheng med de øvrige reglene for søknadsbehandlingen. § 10 krever at søknaden bare gjelder én oppfinnelse, § 11 lar en senere søknad om samme oppfinnelse beholde den opprinnelige innleveringsdatoen, og § 13 stenger for at søknaden endres til å omfatte noe nytt. Er det tvil om løsningen strider mot offentlig orden eller moral, følger § 15 a en egen rute om uttalelse fra en etisk nemnd. Kommer søkerens svar inn, men Patentstyret fortsatt mener det er hinder for patent, er det § 16 som gir hjemmel for avslag. § 17 og § 18 regulerer hva som skjer dersom en tredjeperson hevder å ha bedre rett til oppfinnelsen, mens § 19 er neste steg når søknaden endelig er i orden. At § 26 viser tilbake til § 15, henger sammen med at utfallet av behandlingen etter § 15 kan få betydning i senere trinn av saksbehandlingen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i patentloven →