§ 28. Internasjonal patentsøknad (PCT)

Paragrafen definerer hva som menes med en internasjonal patentsøknad: en søknad inngitt etter patentsamarbeidskonvensjonen (PCT), undertegnet i Washington i 1970. Slike søknader leveres til nasjonale patentmyndigheter eller internasjonale organisasjoner som er godkjent til å ta imot dem (mottakende myndigheter). Patentstyret kan opptre som en slik mottakende myndighet etter nærmere regler gitt av Kongen, og søkeren må da betale et fastsatt gebyr. Kongen kan også gi forskrift om å gjenopprette et prioritetskrav som ved en feil ikke ble satt frem i tide overfor Patentstyret som mottakende myndighet, med egne regler om frist og gebyr for dette.

I praksis betyr ordningen at en oppfinner bare trenger å levere én søknad for å søke patentbeskyttelse i mange land samtidig, i stedet for å sende separate søknader til hvert enkelt lands patentmyndighet. Søkeren kan kreve prioritet fra en tidligere søknad etter de vanlige prioritetsreglene, og hvis fristen for dette unntaksvis oversittes ved en feiltakelse, åpner bestemmelsen for at prioriteten likevel kan gjenopprettes gjennom en egen henvendelse til Patentstyret.

For søknader som skal virke i Norge, gjelder de øvrige paragrafene i kapitlet om internasjonale søknader. En internasjonal søknad får samme virkning som en søknad levert direkte her i landet samme dag, den kan under gitte vilkår anses trukket tilbake for Norges del, og søkeren må videreføre den overfor Patentstyret innen 31 måneder for at behandlingen skal fortsette etter de vanlige reglene for patentsøknader. Reglene om prioritet fra en tidligere søknad gjelder tilsvarende for disse internasjonale søknadene.