§ 8 b. Opplysningsplikt om opprinnelsen til biologisk materiale

§ 8 b pålegger søkeren en opplysningsplikt når en oppfinnelse gjelder eller bruker biologisk materiale eller tradisjonell kunnskap. Søknaden skal da angi hvilket land oppfinneren mottok eller hentet materialet eller kunnskapen fra (leverandørlandet), og dersom loven i det landet krever samtykke for å ta ut materialet eller bruke kunnskapen, skal søknaden opplyse om slikt samtykke faktisk er innhentet. Er opprinnelseslandet - der materialet ble hentet fra naturen, eller der kunnskapen ble utviklet - et annet land enn leverandørlandet, skal også dette landet oppgis, med tilsvarende opplysning om samtykke dersom det kreves der. Vet ikke søkeren dette, skal det opplyses i søknaden. Plikten gjelder selv om oppfinneren har endret strukturen i materialet han eller hun har fått, men gjelder ikke for materiale fra mennesker. Er materialet i stedet hentet i tråd med den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk, skal søkeren i stedet legge ved en kopi av en standardavtale om overdragelse av materialet, fastsatt i traktaten. Brudd på opplysningsplikten kan være straffbart etter straffeloven § 221, men påvirker verken behandlingen av søknaden eller gyldigheten av patentet.

I praksis er formålet med regelen å synliggjøre hvor biologisk materiale og tradisjonell kunnskap som brukes i oppfinnelser, egentlig kommer fra, slik at land og lokalsamfunn som har bidratt med ressurser eller kunnskap, kan bli identifisert selv om de ikke er part i patentsaken. En søker som for eksempel har utviklet en oppfinnelse basert på en plante hentet fra ett land, men videreforedlet informasjon om den i et annet, må oppgi begge landene dersom de ikke er identiske. At brudd på opplysningsplikten ikke rammer selve patentet, betyr at en unnlatelse ikke kan brukes som argument for å oppheve et patent i etterkant - konsekvensen ligger i stedet i straffeloven, ikke i patentretten selv.

Bestemmelsen bygger videre på de generelle kravene til søknadens innhold i § 8, og har en side mot § 8 a om deponering av biologisk materiale og § 8 c om samtykke ved bruk av materiale fra mennesker. § 8 b er selv vist til fra § 33.