§ 8 a. Deponering av biologisk materiale i en patentsøknad

§ 8 a stiller et tilleggskrav til søknader der oppfinnelsen bare kan utøves ved bruk av biologisk materiale som verken er allment kjent eller kan beskrives godt nok i søknadsdokumentene til at en fagperson kan gjenskape oppfinnelsen ut fra teksten alene. I slike tilfeller må søkeren levere inn en prøve av materialet senest samme dag som søknaden leveres, og prøven må deretter holdes tilgjengelig, slik at den som etter loven har krav på å få utlevert en prøve, faktisk kan hente den ut her i landet. Kongen fastsetter hvilke institusjoner deponering kan skje hos. Blir en deponert prøve ikke lenger levedyktig, eller kan den av andre grunner ikke leveres ut, kan søkeren erstatte den med en ny prøve av samme materiale innen en frist Kongen setter, og den nye prøven regnes da som deponert fra samme dag som den opprinnelige.

I praksis fungerer deponeringsordningen som en erstatning for en skriftlig beskrivelse når oppfinnelsen gjelder for eksempel en ny mikroorganisme eller en cellelinje som ikke lar seg beskrive presist nok med ord alene. Uten en deponert prøve som andre kan få utlevert, ville kravet om at beskrivelsen skal være tydelig nok til at en fagperson kan utøve oppfinnelsen etter § 8, rett og slett ikke være oppfylt. Ordningen gjør det også mulig for konkurrenter og forskere å få tilgang til materialet når vilkårene for utlevering er oppfylt, slik at patentsystemets grunnleggende idé om å dele kunnskap mot vern blir ivaretatt selv for oppfinnelser som består av levende materiale.

Bestemmelsen utfyller de generelle kravene til søknadens innhold i § 8, og henger sammen med § 8 b og § 8 c, som stiller egne opplysningskrav når oppfinnelsen gjelder biologisk materiale fra andre land eller fra mennesker. § 8 a er selv vist til fra § 8, § 22 og § 56.