§ 72. Oppreisning for oversittet frist i patentsaker

Patentloven·LOV-1967-12-15-9
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 72

Dersom en patentsøker eller patenthaver har oversittet en frist fastsatt i eller i medhold av denne lov, og som følge av dette har lidt rettstap, skal saken likevel tas under behandling såfremt han godtgjør at fristoversittelsen var utilsiktet. Slik begjæring må fremsettes skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter at den hindring som førte til fristoversittelse er opphørt, og senest ett år innen fristens utløp. Innen samme tid skal den unnlatte handlingen være foretatt. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses begjæringen som ikke innkommet.
Ved oversittelse av fristen etter § 6 første ledd skal prioriteten gjenopprettes hvis fristoversittelsen var utilsiktet, og søknaden det kreves prioritet for, krav om prioritet og begjæring om gjenoppretting inngis innen to måneder etter fristens utløp. Prioriteten kan likevel ikke gjenopprettes hvis begjæringen inngis etter at forberedelsene til å gjøre søknaden allment tilgjengelig er ferdigstilt. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses begjæringen som ikke innkommet.
Første ledd gjelder ikke frister som nevnt i § 27 tredje ledd, § 39 d tredje ledd, § 52 fjerde og femte ledd, § 52 e tredje ledd og § 53 annet ledd.
For internasjonale patentsøknader som videreføres i Norge får første jf. tredje ledd også anvendelse når det gjelder oversittelse av frister overfor mottakende myndighet, internasjonal nyhetsgranskingsmyndighet, myndighet for internasjonal forberedende patenterbarhetsprøving eller det internasjonale byrå. Den unnlatte handling foretas overfor Patentstyret. Kongen gir forskrift om gjenoppretting av prioritet for internasjonale søknader som videreføres i Norge, herunder om frister for å begjære slik gjenoppretting overfor Patentstyret, og om gebyr.
Kilde: Lovdata — Patentloven § 72
Hva betyr dette?

§ 72 gir en søker eller patenthaver mulighet til å få saken sin behandlet videre selv om en frist etter patentloven er oversittet, forutsatt at fristoversittelsen har ført til et rettstap og var utilsiktet - altså ikke bevisst eller uaktsom. Den som vil bruke regelen, må sende en skriftlig begjæring til Patentstyret innen to måneder etter at hindringen som førte til fristoversittelsen falt bort, og senest innen ett år fra fristens utløp. Innen samme tid må også selve handlingen som ble glemt - for eksempel å betale en avgift eller sende inn et dokument - være utført, og det må betales et fastsatt gebyr, ellers regnes begjæringen som ikke mottatt. Paragrafen har også en egen regel om prioritet (retten til å bruke en tidligere søknads innleveringsdato): er fristen etter § 6 for å kreve prioritet oversittet utilsiktet, skal prioriteten gjenopprettes dersom søknaden det gjelder, kravet om prioritet og begjæringen om gjenoppretting alle kommer inn innen to måneder etter fristens utløp - men ikke hvis forberedelsene til å gjøre søknaden offentlig tilgjengelig allerede er avsluttet. Regelen om oppreisning gjelder likevel ikke enkelte klage- og søksmålsfrister som er særskilt regulert andre steder i loven, og den er også gitt tilsvarende anvendelse for internasjonale søknader som videreføres i Norge, der den glemte handlingen i stedet rettes overfor Patentstyret.

I praksis er dette en sikkerhetsventil for søkere og patenthavere som av gode grunner - for eksempel sykdom eller en glipp hos en fullmektig - ikke klarer å overholde en frist. Regelen brukes typisk når en årsavgift ikke er betalt i tide, eller når en frist for å svare Patentstyret er oversittet uten at det skyldes likegyldighet. Fordi unntaket for enkelte klage- og søksmålsfrister gjelder, kan for eksempel ikke fristen for å bringe en avgjørelse fra Klagenemnden inn for domstolene etter § 27 forlenges gjennom denne bestemmelsen; heller ikke fristene knyttet til ugyldighetssøksmål etter § 52, søksmål om overføring av patent etter § 53, klage over avslag på patentbegrensning etter § 39 d eller klage i saker om administrativ overprøving etter § 52 e. Ordningen med prioritetsgjenoppretting brukes gjerne når en søker har oversittet ettårsfristen som gjelder for å kreve prioritet fra en tidligere søknad i utlandet.

Bestemmelsen henger nært sammen med § 73, som gir en lignende oppreisningsregel for søknader knyttet til internasjonale søknader (§§ 31 og 38) når posten er blitt forsinket, og med § 74, som pålegger Patentstyret å kunngjøre når en søknad eller et patent tas opp igjen etter §§ 72 eller 73. § 75 bestemmer hvem i Patentstyret som avgjør slike begjæringer, og gir adgang til å klage et avslag inn for Klagenemnden. Paragrafen er dessuten selv vist til fra § 22, § 66 c, § 74 og § 75, som alle bygger videre på oppreisningsordningen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i patentloven →
Gratis vurdering av din sak