§ 66 c. Frist for oversettelse av europeisk patent
- Krever oversettelse og gebyr innen tre måneder for at et europeisk patent skal gjelde i Norge.
- Samme frist gjelder når patentet opprettholdes i endret form etter innsigelse, klage eller sentralisert begrensning.
- Hvilken del som må oversettes, avhenger av om patentet er meddelt på fransk, tysk eller engelsk.
- Unnskyldelig fristoversittelse følger den generelle regelen i § 72.
§ 66 c
For at et europeisk patent skal gjelde i Norge, må patenthaveren innen tre måneder etter at Det europeiske patentverket har kunngjort sin beslutning om å gi patent, sende Patentstyret en oversettelse av teksten avgjørelsen bygger på, og betale gebyr. Samme frist og krav gjelder når patentverket senere bestemmer at patentet skal opprettholdes i endret form, enten etter innsigelse, klage eller en sentralisert begrensning av patentet. Oversitter patenthaveren fristen, kan saken likevel reddes etter reglene om unnskyldelig fristoversittelse i § 72 første ledd. Får ikke fristoversittelsen virkning, skal Patentstyret kunngjøre dette.
Kravene til selve oversettelsen varierer med språket patentet er meddelt på. Patentkravene skal alltid oversettes til norsk. Er patentet meddelt på fransk eller tysk, må også beskrivelsen oversettes til norsk eller engelsk. Er patentet meddelt på engelsk, er det valgfritt å sende inn en oversettelse av beskrivelsen til norsk. Oversettelsene skal være tilgjengelige for enhver, men først etter at den europeiske patentsøknaden er offentliggjort av patentverket.
I praksis er dette den viktigste enkeltfristen for et europeisk patent som skal gjelde i Norge: uteblir oversettelsen og gebyret, får patentet aldri virkning her, selv om det er gyldig meddelt av Det europeiske patentverket for andre land. Når vilkårene er oppfylt i tide, kunngjør Patentstyret at patentet gjelder i Norge - det samme skjer når et patent opprettholdes i endret form etter en avgjørelse fra patentverket.
Bestemmelsen er bindeleddet mellom definisjonen av europeisk patent i § 66 a og virkningsregelen i § 66 b, som viser tilbake til vilkårene her. § 66 d beskytter den som i god tro har begynt å utnytte oppfinnelsen mens fristen løp ut, men før det ble avklart at fristoversittelsen ikke fikk virkning. Den generelle ordningen for fristoversittelse som paragrafen her viser til, følger av § 72, som blant annet krever at fristoversittelsen var utilsiktet og at begjæring om å få saken behandlet likevel kommer innen bestemte frister.