§ 27. Klage til Klagenemnden over patentavgjørelser
- Klagen må komme inn til Patentstyret innen to måneder etter at avgjørelsen ble meddelt, og gebyr må betales.
- En klage som trekkes tilbake, kan likevel bli behandlet hvis det foreligger særlige grunner.
- Avslag på søknad, oppheving av patent eller stadfestet oppheving kan bringes inn for domstolene innen to måneder, med staten ved Klagenemnden som motpart.
- Reglene om innsyn i dokumenter og om innsigelsesbehandling gjelder tilsvarende når saken ligger hos Klagenemnden.
§ 27
§ 27 fastsetter fristene og vilkårene for å klage på avgjørelser fra Patentstyret. Den som vil klage, må sende klagen til Patentstyret senest to måneder etter at parten fikk beskjed om avgjørelsen. Klageren må også betale et fastsatt gebyr for at saken skal bli behandlet – uten betaling stanser behandlingen av klagen. Trekker klageren saken, kan Klagenemnden likevel velge å gå videre med den dersom det foreligger spesielle omstendigheter som taler for det. Noen avgjørelser kan bringes videre til retten: dette gjelder når Klagenemnden sier nei til en patentsøknad, opphever et patent, eller holder fast ved at Patentstyret hadde rett til å oppheve et patent. Da har parten to måneder på seg til å reise søksmål, regnet fra det tidspunktet Patentstyret sendte beskjed om utfallet. Fristen for å gå til sak skal stå i selve meddelelsen parten mottar. Et eventuelt søksmål rettes ikke mot Patentstyret selv, men mot staten, representert ved Klagenemnden.
Bestemmelsen brukes i flere ulike situasjoner. Den kommer til anvendelse etter at Patentstyret har avslått en søknad, se § 26 om at den endelige avgjørelsen av en søknad kan påklages når utfallet gikk søkeren imot. Den gjelder også etter at noen har fremmet innsigelse mot et patent som allerede er meddelt, jf. § 24, og Patentstyret har tatt stilling til om patentet skal oppheves fordi vilkårene for patentering ikke var oppfylt da det ble gitt, jf. § 25. Fellesnevneren er at en part har fått en avgjørelse imot seg og ønsker den overprøvd av Klagenemnden. Gebyrkravet fungerer som en enkel silingsmekanisme: uten betaling blir klagen ikke realitetsbehandlet, og Patentstyrets opprinnelige avgjørelse blir stående.
§ 27 henger tett sammen med de foregående paragrafene i kapittel 2. Når Patentstyret finner at en søknad er klar for patent, skal søkeren få beskjed om det og betale et meddelelsesgebyr, se §§ 19 og 20. Godtas søknaden, blir avgjørelsen kunngjort, jf. § 21, og fra den dagen er sakens dokumenter som hovedregel åpne for alle, se § 22. Blir en søknad som allerede er offentlig kjent, henlagt eller avslått, skal også dette kunngjøres etter § 23. Fjerde ledd i § 27 viser videre til at reglene om innsyn i dokumenter i § 22 – blant annet unntak for forretningshemmeligheter og Patentstyrets interne arbeidsdokumenter – gjelder tilsvarende for saker hos Klagenemnden. Flere andre paragrafer i loven, blant dem §§ 36, 63, 72 og 75, viser tilbake til § 27 når de regulerer egne klage- eller søksmålsspørsmål.