Barnelova

§ 42 — Barnets absolutte rett til samvær med begge foreldre

Hvem har egentlig rett til samvær, foreldrene eller barnet? Loven slår fast at det er barnets rett å se foreldrene sine. Slik fungerer samværsretten.

Kort svar

Barnet har rett til samvær (kontakt og tid) med begge foreldrene sine, selv om foreldrene ikke bor sammen. Den forelderen som har barnet på samvær, har fulle fullmakter til å ta daglige omsorgsavgjørelser for barnet (som måltider, leggetider og klær) mens samværet pågår.

Paragraftekst

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Mange foreldre krangler om sine rettigheter etter et samlivsbrudd: "Jeg har rett til å se datteren min". Men loven ser motsatt på saken: "Det er barnet som har en lovfestet rett til å se deg". Dette rettighetsperspektivet i første ledd av § 42 gjelder for alle barn, uansett om foreldrene var gift, samboere, eller bare tilbrakte en natt sammen for åtte år siden.

Samværsrett er selve ryggraden i familieretten. Den gjelder frem til barnet er 18 år. Selv om faren mangler foreldreansvar (ikke kan bestemme pass eller kirke, se § 30) og mangler fast bosted (ikke kan velge barneskole, se § 37), så fjerner ikke det hans rett og barnets behov for vanlig, fysisk samvær.

Begge foreldrene har et gjensidig ansvar for å få samværet til å fungere praktisk og følelsesmessig. Bostedsforelderen kan ikke aktivt sabotere ved å si at "det passer aldri", og samværsforelderen kan ikke utebli gang etter gang uten konsekvenser.

Når barnet er hos samværsforelderen Det andre leddet beskytter samværsforelderen fra en pirkete eks-partner. Når barnet er hos deg fra fredag til søndag, er det du som bestemmer reglene i ditt eget hus. Mor kan ikke sende med deg en regelbok som sier at "gutten skal spise vegansk kl. 17.00 og være i seng kl. 19.30", hvis du foretrekker pølser og la ham være oppe til 21.00. (Mindre det gjelder sterke medisinske behov som allergier). Du har rettighetene til den daglige omsorgen for de timene eller dagene barnet er i din varetekt.

Eksempel

Eksempel · Reglene hos far

Tobias (6 år) bor fast hos mor. Mor er ekstremt opptatt av at Tobias skal skjermes for TV-spill og usunn mat. Når det er pappas samværshelg, sender hun ham hundrevis av SMS-er for å styre pappas helg, krever bildebevis av middagen, og krever at han slår av TV-en. Pappa henviser til § 42. Når Tobias er hos ham, bestemmer han alene over de daglige omsorgstingene under selve samværet. Han serverer pizza, de spiller TV-spill og han legger sønnen kl. 20.00, og han har sin fulle rett til dette.

Vanlige feil

Bostedsforeldre som bruker samværet som et maktmiddel. (Nekter eksen samvær fordi eksen "ikke har betalt barnebidrag". Økonomi og samvær har juridisk ingenting med hverandre å gjøre).
Samværsforeldre som tror de kan unndra seg det *gjensidige* ansvaret ("Jeg gidder ikke hente i helgen fordi bilen knirker").
Bostedsforeldre som prøver å nekte tenåringer å dra på samvær, uten å la ungdommen få et ord med i laget.

Hva bør du gjøre?

Strek deg langt for å støtte opp under at barnet har et godt forhold til den andre forelderen, uansett hvor sur du er på dem personlig. Viser du at du motarbeider lovens utgangspunkt (barnets rett til far og mor), vil du i en domstol bli ansett som en svak forelder (sabotør), og i verste fall risikerer du at domstolen flytter barnets bosted til eksen din.

Respekter at den andre forelderen har andre oppdragelsesmetoder, regler og vaner enn deg i deres hjem (se § 42, andre ledd). Så lenge barnet ikke blir utsatt for omsorgssvikt eller fare, må du lukke øynene for det meste.

Dumme spørsmål

Kan jeg miste samværsretten helt?

Ja, men det skal svært, svært mye til. Selv om en forelder har vært voldelig i fortiden, vil domstolen ofte vurdere *beskyttet samvær* (med en vakt til stede, se § 43 a) fremfor å fjerne retten helt. Kun hvis selve samværet er en alvorlig fysisk eller psykisk fare for barnet, vil retten avsagt en kjennelse om at samværsretten "oppheves".

Må jeg levere barnet til samvær selv om barnet gråter og sier de ikke vil dra?

For små barn (under 12 år) må du gjøre alt som står i din makt (oppmuntre, trøste, lage positiv stemning) for å gjennomføre samværet. Du kan ikke bruke barnets motvilje som en "lovlig" grunn til å avlyse hver gang. Nekter en 15-åring, har barnet derimot så stor selvbestemmelse at verken du eller politiet vil tvinge 15-åringen inn i bilen.