Foreldreansvar etter omsorgsovertakelse: hva foreldre fortsatt bestemmer

Hva foreldreansvar etter omsorgsovertakelse betyr

Foreldreansvar (retten og plikten til å ta avgjørelser for barnet i personlige spørsmål) følger normalt av barnelova § 30. Når barneverns- og helsenemnda (nemnda) vedtar at barnevernstjenesten skal overta omsorgen, skjer det en deling. Omsorgsansvaret går over til barnevernstjenesten. Foreldreansvaret blir værende hos foreldrene, men det krymper kraftig.

Barnevernsloven § 5-4 deler myndigheten i tre:

• Barnevernstjenesten har omsorgsansvaret og tar avgjørelser på vegne av barnet.
• Fosterforeldrene eller institusjonen utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten og kan ta de avgjørelsene barnevernstjenesten har myndighet til.
• Foreldrene har et foreldreansvar som er begrenset til barnets grunnleggende personlige forhold.

Mange foreldre opplever at foreldreansvaret blir et tomt ord etter vedtaket. Det stemmer ikke helt. De avgjørelsene som er igjen, er få, men de gjelder spørsmål som kan forme barnets identitet og fremtid for resten av livet. Her har barnevernet ikke myndighet, og fosterforeldrene kan ikke overkjøre deg.

De fire avgjørelsene loven nevner

Loven ramser opp fire eksempler på grunnleggende personlige forhold:

1. Valg av type skole. Det gjelder om barnet skal gå i offentlig skole eller for eksempel i en privat skole med en annen pedagogikk eller et livssynsgrunnlag.
2. Endring av navn, både fornavn og etternavn.
3. Samtykke til adopsjon.
4. Inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn.

Ordet «som» foran opplistingen viser at listen ikke er uttømmende. Andre spørsmål av samme tyngde kan også høre til foreldrene. Hvor grensen går i enkeltsaker, sier ikke loven noe presist om. Tommelfingerregelen er at det som er varig og går til kjernen av hvem barnet er, ligger nærmest foreldrene. Det som handler om å få hverdagen til å fungere, ligger hos barnevernet.

Adopsjon er et spesielt punkt. Foreldrenes samtykke er bare én vei. Etter § 5-10 kan nemnda vedta adopsjon uten samtykke, men da må foreldreansvaret først være tatt fra foreldrene.

Hva barnevernstjenesten og fosterhjemmet bestemmer

Alt som ikke er grunnleggende, faller inn under omsorgsansvaret. Det gjelder blant annet:

• hvor barnet bor, og om det skal flytte til et annet fosterhjem (§ 5-5)
• barnehage, skolefritidsordning og fritidsaktiviteter
• leggetider, klær, mobilbruk og venner
• det meste av helsehjelpen barnet trenger
• reiser til utlandet, som krever samtykke fra barnevernstjenesten (§ 5-6)

For helsehjelp er det en egen regel i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4. Når barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for et barn under 16 år, har barnevernstjenesten og fosterforeldrene rett til å samtykke til helsehjelp. Det er altså ikke lenger foreldrene som skriver under hos legen.

Fosterforeldrene skal ta vesentlige avgjørelser i samråd med barnevernstjenesten. Er de uenige, går barnevernstjenestens syn foran. Foreldrene kan ha meninger om alt dette, og barnevernet bør lytte, men de har ikke vetorett.

Barnets egen stemme og aldersgrensene

Foreldreansvaret skal etter barnelova § 33 gi barnet stadig mer selvbestemmelse med alderen. Det gjelder også etter en omsorgsovertakelse. Noen aldersgrenser flytter avgjørelsen fra foreldrene til barnet selv:

• Fra 15 år melder barnet seg selv inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven § 2).
• Fra 15 år velger barnet selv utdanning (barnelova § 32).
• Er barnet over 12 år, må det selv samtykke til et navnebytte (navneloven § 12).
• Fra 16 år samtykker ungdom som hovedregel selv til helsehjelp.

Barnevernsloven § 1-4 gir dessuten barnet rett til å si sin mening i alle forhold som gjelder det. Meningen skal få vekt etter alder og modenhet. En 13-åring som ikke vil bytte skole, har derfor mye å si, selv om det formelt er foreldrene som har det siste ordet om skoletype.

Informasjon og innflytelse foreldrene fortsatt har

Selv med et begrenset foreldreansvar har du flere rettigheter som henger sammen med det:

• Barnevernstjenesten skal informere foreldre med foreldreansvar om alle vedtak som treffes (§ 12-2). Unntak gjelder hvis informasjonen kan utsette barnet eller andre for fare eller skade.
• Barnevernstjenesten skal følge deg opp etter omsorgsovertakelsen, tilby veiledning og legge til rette for at du kan få tilbake omsorgen, så langt hensynet til barnet ikke taler mot det (§ 8-3).
• Du har rett til samvær slik nemnda har fastsatt (§ 7-2). Samværet er et eget spørsmål, se samvær etter omsorgsovertakelse.
• Du kan klage på enkelte vedtak, for eksempel vedtak om å flytte barnet til et nytt fosterhjem, som etter § 5-5 kan påklages til nemnda.

For de grunnleggende spørsmålene er du den som avgjør. Barnevernstjenesten må da kontakte deg og få ditt samtykke. Den kan ikke anta at du er enig fordi du ikke svarer.

Når det er uenighet om hvor grensen går

Ofte er det uklart om et spørsmål hører til foreldreansvaret eller til omsorgsansvaret. Noen eksempler viser hvordan grensen vanligvis trekkes. Et bytte fra én offentlig skole til en annen er omsorg, mens et bytte til privatskole er valg av skoletype. En ferie i utlandet er omsorg, og pass til barnet kan etter passloven § 4 utstedes med samtykke bare fra barnevernstjenesten. Et nytt mellomnavn er derimot navneendring og krever foreldrenes samtykke.

Har to foreldre felles foreldreansvar, må begge samtykke til de grunnleggende avgjørelsene, slik barnelova § 30 krever. Barnevernstjenesten kan ikke velge side mellom dem.

Mener du at barnevernstjenesten har tatt en avgjørelse som hører til deg, bør du si fra skriftlig og be om en begrunnelse. Vedtak fra barnevernstjenesten kan som hovedregel påklages til statsforvalteren etter § 12-9, mens vedtak om flytting etter § 5-5 påklages til nemnda.

Når foreldreansvaret kan tas bort helt

Det begrensede foreldreansvaret er ikke garantert. Etter § 5-8 kan nemnda vedta at foreldrene skal fratas foreldreansvaret når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse og det finnes særlige grunner som gjør det nødvendig for å ivareta barnet. Barnet får da en verge som statsforvalteren oppnevner, og vergen overtar de avgjørelsene foreldrene ellers ville hatt.

Et slikt vedtak kan oppheves igjen når de særlige grunnene ikke lenger er til stede. Partene kan likevel ikke kreve ny behandling de første tolv månedene etter en endelig avgjørelse (§ 5-9).

Omsorgsovertakelsen selv står også åpen for endring. Etter § 5-7 skal nemnda oppheve vedtaket når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg, med mindre barnet har fått en så sterk tilknytning der det bor at flytting kan gi alvorlige problemer.

Kort oppsummert

• Foreldreansvar etter omsorgsovertakelse er begrenset til grunnleggende personlige forhold: type skole, navn, adopsjon og tros- og livssynssamfunn, og andre spørsmål av samme tyngde.
• Barnevernstjenesten bestemmer resten, og fosterforeldrene tar hverdagsavgjørelsene på dens vegne.
• Barn over 15 år bestemmer selv over trossamfunn og utdanning, og barn over 12 år må samtykke til navnebytte.
• Du skal informeres om vedtak, følges opp og ha samvær.
• Nemnda kan ta fra deg foreldreansvaret helt bare når det finnes særlige grunner.