Samtykke til helsehjelp for barn i fosterhjem
Ved helsehjelp for fosterbarn er det barnevernstjenesten og fosterforeldrene som gir samtykke, ikke foreldrene, når barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for et barn under 16 år. Er de uenige, går barnevernstjenestens syn foran. For ungdom mellom 16 og 18 år er hovedregelen at de samtykker selv. Ved frivillig plassering gjelder ikke denne regelen, og da er det fortsatt foreldrene som samtykker.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem gir samtykke til helsehjelp for fosterbarn
Helsehjelp (undersøkelse, behandling, pleie og lignende) krever som hovedregel samtykke. For barn under 16 år gir normalt foreldrene samtykket. Etter en omsorgsovertakelse er det annerledes. Spørsmålet om helsehjelp for fosterbarn og samtykke har et eget svar i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 fjerde ledd.
Når barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for et barn under 16 år, har barnevernstjenesten og fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor, rett til å samtykke til helsehjelp. Regelen gjelder etter:
- vedtak om omsorgsovertakelse (barnevernsloven § 5-1)
- akuttvedtak om plassering utenfor hjemmet (§ 4-2)
- vedtak om flytteforbud (§ 4-3)
Foreldrene trenger altså ikke å spørres for at fastlegen, tannlegen eller helsestasjonen skal kunne gi barnet helsehjelp. Det gjelder også vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet.
Når fosterforeldrene og barnevernet er uenige
Fosterforeldrene kan gi samtykke alene i det vanlige. De tar barnet med til legen, sier ja til en blodprøve og følger opp en fysioterapeut. Ved mer alvorlige eller langvarige behandlinger bør de avklare med barnevernstjenesten først, slik de skal gjøre med alle vesentlige avgjørelser.
Loven sier hva som skjer ved uenighet. Mener barnevernstjenesten at fosterforeldrenes eller institusjonens vurdering ikke er til barnets beste, skal de rette seg etter barnevernstjenestens beslutning. Det står både i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 og i barnevernsloven § 5-4.
Ungdom mellom 12 og 18 år
Aldersgrensene i pasient- og brukerrettighetsloven gjelder også for fosterbarn.
Mellom 12 og 16 år kan barnet samtykke selv i noen tilfeller. Det gjelder helsehjelp for forhold som de med foreldreansvaret, eller her barnevernet og fosterforeldrene, ikke er informert om, fordi barnet har grunner som bør respekteres for å holde det for seg selv. Det gjelder også der det følger av tiltakets art. Et eksempel kan være en 14-åring som snakker med helsesykepleier om prevensjon.
Fra 16 år samtykker ungdom som hovedregel selv, se § 4-3. Mangler en ungdom mellom 16 og 18 år beslutningskompetanse (evnen til å forstå hva beslutningen gjelder), har barnevernstjenesten rett til å samtykke etter § 4-5, når omsorgen er overtatt etter barnevernsloven § 5-1. Helsehjelp kan likevel ikke gis hvis ungdommen motsetter seg, med mindre en annen lov gir hjemmel.
Uansett alder skal barnet høres. Fra sju år, og før det hvis barnet kan danne seg egne meninger, skal barnevernstjenesten gi barnet informasjon og la det si sin mening før samtykke gis. Fra 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Slik går du fram som fosterforelder eller forelder
Slik fungerer samtykket i praksis:
- Fosterforeldrene tar seg av vanlige legebesøk, vaksiner og behandling på samme måte som andre foreldre.
- Ved større spørsmål, som en operasjon, en psykiatrisk utredning eller langvarig medisinering, avklarer fosterforeldrene med barnevernstjenesten før de samtykker.
- Helsepersonellet informerer barnevernstjenesten og fosterforeldrene. Etter § 3-4 sjette ledd gjelder reglene om informasjon til foreldre tilsvarende for dem.
- Barnet får informasjon tilpasset alderen og får si sin mening.
- Biologiske foreldre kan gi uttrykk for sitt syn til barnevernstjenesten, men kan ikke stanse helsehjelpen.
Første gang fosterforeldrene møter et nytt helsested, kan det være lurt å ha med en bekreftelse fra barnevernstjenesten på at omsorgen er overtatt. Da vet helsepersonellet hvem som kan samtykke, og de slipper å ringe foreldrene.
Om biologiske foreldre også får informasjon fra helsetjenesten, er et mer åpent spørsmål. Loven gir barnevernstjenesten og fosterforeldrene foreldrenes rett til informasjon, men sier ikke uttrykkelig at foreldrene mister sin. Helsetjenesten må vurdere taushetsplikten og barnets ønsker. Barnevernstjenesten kan gi deg informasjon om barnets helse som en del av oppfølgingen etter omsorgsovertakelsen.
Noah og ADHD-utredningen
Noah er ti år og har bodd hos fosterforeldrene Vilde og Rune i to år etter en omsorgsovertakelse. Skolen er bekymret for konsentrasjonen hans, og fastlegen anbefaler en utredning i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).
Vilde og Rune tar det opp med barnevernstjenesten, som er enig. Noah får en samtale med kontaktpersonen sin og sier at han synes det er greit. Vilde skriver under på henvisningen.
Faren, Henrik, har felles foreldreansvar med Noahs mor. Han er sterkt imot utredningen og mener Noah bare trenger ro. Han ber BUP om å stanse den. BUP svarer at barnevernstjenesten og fosterforeldrene har samtykket, og at det er tilstrekkelig. Henrik kan ta saken opp med barnevernstjenesten, men han kan ikke stoppe utredningen.
Hadde Noah bodd i fosterhjemmet etter en frivillig plassering, hadde svaret vært motsatt. Da har Henrik og moren fortsatt omsorgen, og det er de som samtykker.
Frivillig plassering og andre unntak
Regelen i § 4-4 fjerde ledd gjelder bare når barnevernet har overtatt omsorgen ved vedtak, eller ved flytteforbud. Er barnet frivillig plassert i fosterhjem etter barnevernsloven § 3-2, er det foreldrene som samtykker. Fosterforeldrene kan da bare samtykke så langt foreldrene har gitt dem fullmakt.
Psykisk helsevern uten samtykke følger egne regler i psykisk helsevernloven, med egne vilkår og egen saksbehandling.
Kort oppsummert
- Etter omsorgsovertakelse gir barnevernstjenesten og fosterforeldrene samtykke til helsehjelp for fosterbarn under 16 år.
- Ved uenighet om helsehjelp for fosterbarn og samtykke går barnevernstjenestens syn foran fosterforeldrenes.
- Ungdom fra 16 år samtykker som regel selv, og barnet skal høres fra sju år eller tidligere.
- Ved frivillig plassering er det fortsatt foreldrene som samtykker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.