§ 2-1 d. Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Pasient- og brukerrettighetsloven·LOV-1999-07-02-63

Kort oppsummert

Under 67 år med langvarig og stort behov gir rett til å få tjenester organisert som BPA.
Langvarig betyr over to år, stort betyr minst 32 timer i uken.
Fra 25 timer er retten der med mindre kommunen dokumenterer vesentlig økt kostnad.
Tjenester med flere hjelpere samtidig og nattjeneste er utenfor, med unntak for kontinuerlig behov.

Lovteksten ordrett

§ 2-1 d. Rett til brukerstyrt personlig assistanse

Personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Retten omfatter avlastningstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 første ledd nr. 2 for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Helsetjenester i avlastningstiltak omfattes ikke. Retten omfatter også personer over 67 år som før fylte 67 år har fått innvilget brukerstyrt personlig assistanse etter første punktum.

Rettigheten omfatter ikke tjenester som krever flere enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester, med mindre brukeren kontinuerlig har behov for slike tjenester.

Med langvarig behov i første ledd menes behov ut over 2 år.

Med stort behov i første ledd menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke. Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer per uke har likevel rett til å få tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen.

Kilde: Lovdata — Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d

Hva betyr dette?

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning der du selv styrer hjelperne dine. Paragrafen gir en rett til å få tjenestene organisert slik. Retten gjelder personer under 67 år som har et langvarig og stort behov for personlig assistanse. Den kan også omfatte avlastning for foreldre som har hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne, men da uten helsetjenester i avlastningen. Fikk du BPA før du fylte 67, beholder du retten også etter den alderen.

Retten har en begrensning. Den dekker ikke tjenester som forutsetter at mer enn én hjelper er til stede samtidig, og heller ikke nattjeneste. Unntaket er at du har et kontinuerlig behov for slike tjenester. Da kan de også organiseres som BPA.

Paragrafen gir tallgrenser for hva «langvarig» og «stort» betyr. Langvarig betyr behov ut over to år. Stort betyr et tjenestebehov på minst 32 timer i uken. Har du behov for minst 25 timer, har du likevel rett til BPA. Kommunen kan bare avslå hvis den kan dokumentere at BPA vil gi vesentlig økte kostnader. Det er altså kommunen som har bevisbyrden (plikten til å godtgjøre påstanden) her, ikke deg.

Eksempel: En bruker har et varig behov som ligger mellom nedre og øvre timegrense. Retten gjelder da med mindre kommunen kan vise at BPA blir vesentlig dyrere enn andre måter å organisere tjenesten på.

Paragrafen hører til rettighetene overfor kommunen i kapittel 2. § 2-1 gir rett til nødvendige tjenester generelt, mens § 2-1d gjelder hvordan en bestemt tjeneste kan organiseres. Andre særskilte rettigheter er fastlege i § 2-1c og plass i sykehjem eller tilsvarende bolig i § 2-1e. § 2-1b er opphevet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i pasient- og brukerrettighetsloven →