§ 2-1 c. Rett til fastlege og til å bytte fastlege

Paragrafen gjelder fastlegeordningen. Alle som bor i en norsk kommune, kan kreve plass på listen til en lege med fastlegeavtale. Asylsøkere og familien deres har den samme retten når de er medlemmer av folketrygden. Står du på en fastleges liste, kan du bytte fastlege to ganger i året. Du kan også be om en ny vurdering av helsetilstanden din hos en annen lege med fastlegeavtale.

Rettighetene gjelder ikke overalt. I en kommune der plikten til å ha fastlegeordning er satt midlertidig til side (suspendert) etter helse- og omsorgstjenesteloven, faller både retten til liste og retten til å bytte bort. Departementet kan gi forskrifter om hvordan rettighetene gjennomføres, blant annet om hvor barn plasseres på liste og om byttet av lege.

Eksempel: En pasient er lite fornøyd med legen sin og vil ha en annen. Bytte er mulig så lenge grensen på to ganger i året ikke er brukt opp. Vil pasienten bare høre en annen lege sin vurdering av helsetilstanden, gir paragrafen også rett til det hos en lege med fastlegeavtale.

Sammenhengen med naboparagrafene er verdt å merke seg. § 2-1 gir rett til nødvendig hjelp fra kommunen, og fastlegeretten er en særskilt del av den kommunale helsetjenesten. En ny vurdering hos en annen fastlege etter denne paragrafen er noe annet enn retten til fornyet vurdering i § 2-3. Den siste gjelder spesialisthelsetjenesten etter henvisning fra allmennlege, og bare én gang for samme tilstand. Andre kommunale rettigheter står i § 2-1d om brukerstyrt personlig assistanse og § 2-1e om sykehjem eller tilsvarende bolig. § 2-1b er opphevet.