Slik dokumenterer du pleiebehovet ved alvorlig skade
Pleiebehovet ved alvorlig skade dokumenteres best med en detaljert oversikt over hjelpen døgnet gjennom, støttet av uttalelser fra lege, ergoterapeut og kommunen. Oversikten bør skille mellom aktiv hjelp, som stell og forflytning, og tilsyn, der noen må være i nærheten. Kommunens vedtak viser hva det offentlige dekker, og resten er grunnlaget for kravet. Jo mer konkret dokumentasjonen er, jo vanskeligere er den å bestride.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor pleiebehovet må dokumenteres så nøye
Erstatningen for pleie og hjelp etter skadeserstatningsloven § 3-1 regnes ofte som timer per uke ganget med en timepris, over mange år. Små forskjeller i antall timer blir til store beløp når de gjøres om til et engangsbeløp. Selskapet vil derfor gå gjennom grunnlaget nøye, og ofte be en egen sakkyndig vurdere behovet.
Det er du som krever erstatning som må sannsynliggjøre behovet. Opplysninger som er skrevet ned underveis, veier tyngre enn anslag som lages i etterkant.
Selskapets sakkyndige kommer gjerne på ett kort besøk. Mange skadde tar seg sammen når fremmede er til stede, og en god dag kan gi et for lavt anslag. Din egen dokumentasjon viser hvordan hverdagen faktisk er, også de dårlige dagene. Be om å få se den sakkyndiges vurdering, og svar skriftlig der du mener den bygger på feil eller mangler.
Slik lager du en døgnoversikt
Den viktigste enkeltbiten er en oversikt over hjelpen gjennom et vanlig døgn. Før den i to til fire uker, gjerne i et regneark. For hver hjelpesituasjon noteres:
- tidspunkt og hvor lang tid hjelpen tar
- hva hjelpen gjelder, for eksempel påkledning, toalettbesøk, måltider, medisiner eller forflytning
- hvem som hjelper, og om det trengs én eller to personer
- om hjelpen er planlagt eller kommer uventet, som når noen faller eller får anfall
Noter også netter med oppvåkning. Behov om natten er ofte det som er vanskeligst å bevise og som betyr mest for beløpet. Avvik fra en vanlig dag, som sykdom eller dårlige perioder, skal også med. De er en del av det reelle behovet.
Aktiv hjelp og tilsyn må skilles
Selskapene skiller gjerne mellom aktiv hjelp og tilsyn. Aktiv hjelp er tid der noen faktisk gjør noe for den skadde. Tilsyn er tid der noen må være til stede eller i nærheten, for eksempel fordi en person med hjerneskade kan gå ut og gå seg bort, eller fordi en person med ryggmargsskade kan trenge hjelp brått.
Tilsyn verdsettes ofte lavere enn aktiv hjelp, men det har en verdi. Beskriv derfor konkret hvorfor tilsyn trengs, og hva som har skjedd når den skadde har vært alene. En hendelse med dato gir mer vekt enn en generell påstand.
Uttalelser fra fagfolk som dokumenterer pleiebehov ved alvorlig skade
Døgnoversikten bør støttes av fagfolk. Disse uttalelsene er nyttige:
- Fastlege eller spesialist. Beskriver diagnosen, funksjonen og om tilstanden er varig.
- Ergoterapeut. Kan gjøre en funksjonsvurdering i hjemmet og anslå hvor mye hjelp som trengs til hver aktivitet. Dette er ofte den mest konkrete fagkilden.
- Kommunens vedtak. Viser hvor mange timer kommunen har tildelt og hva behovet ble vurdert til. Søk kommunen selv om du tror du ikke trenger tjenestene. Kartleggingen er dokumentasjon i seg selv.
- NAV. Et vedtak om hjelpestønad bekrefter at det finnes et særskilt behov for tilsyn og pleie. Les om hjelpestønad og grunnstønad.
Har den skadde rett til brukerstyrt personlig assistanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d, viser vedtaket et behov på minst 25 timer i uken.
Familiens innsats skal også med
Mye av pleien gis ofte av familien. Den hjelpen har en verdi selv om ingen sender regning. Den kan settes til hva tilsvarende hjelp ville kostet å kjøpe, eller ut fra inntekten den pårørende taper. Skriv derfor ned hvem i familien som hjelper og hvor mye, på samme måte som for annen hjelp. Har noen redusert stillingen sin for å hjelpe, legg ved dokumentasjon fra arbeidsgiveren. Les mer om erstatning for hjelp fra familie.
Marte dokumenterer behovet til Bjørnar
Bjørnar er 41 år og har en ryggmargsskade etter en trafikkulykke. Han bor hjemme med kona Marte. Selskapets sakkyndige har anslått behovet til 20 timer i uken.
Marte fører en døgnoversikt i tre uker. Den viser 23 timer aktiv hjelp i uken med stell, forflytning og måltider. I tillegg må han snus to ganger hver natt, til sammen 4 timer i uken. Hun noterer også tre episoder der Bjørnar fikk høyt blodtrykk og trengte hjelp straks, og som viser at han ikke bør være alene mer enn kortere perioder.
Ergoterapeuten gjør en vurdering hjemme og kommer til 26 timer aktiv hjelp. Kommunen tildeler 18 timer hjemmesykepleie og praktisk bistand. Med døgnoversikten, ergoterapeutens rapport og kommunens vedtak krever Bjørnar dekning for de 8 timene kommunen ikke dekker, som Marte utfører, og for nattilsyn. Selskapet øker sitt anslag og godtar 26 timer aktiv hjelp.
Når behovet vil endre seg
Pleiebehovet er ikke alltid stabilt. Det kan bli mindre etter rehabilitering, eller større med alderen. Be legen eller ergoterapeuten skrive hvordan behovet sannsynligvis vil utvikle seg. Barn som vokser og trenger mer tilsyn, og eldre som mister krefter, er typiske eksempler. Vent med sluttoppgjøret til bildet er så klart som mulig.
Kort oppsummert
- Du dokumenterer pleiebehov ved alvorlig skade best med en døgnoversikt ført over flere uker.
- Skill mellom aktiv hjelp og tilsyn, og beskriv nattebehov og konkrete hendelser.
- Støtt oversikten med uttalelser fra lege og ergoterapeut og med vedtak fra kommunen og NAV.
- Ta med familiens hjelp, og få fagfolk til å si noe om hvordan behovet vil utvikle seg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.