§ 2-1. Rett til nødvendig hjelp fra kommunen

Paragrafen gir deg rettigheter overfor kommunen og er den første i kapittelet om rett til tjenester. Den har fem deler. Du har rett til øyeblikkelig hjelp. Du har rett til de tjenestene du trenger. Du har rett til et verdig tilbud. Kommunen må gi deg informasjonen om helse og behandling som du trenger for å ivareta retten din. Til slutt kan Kongen gi forskrifter om hva som regnes som slike tjenester.

Retten til øyeblikkelig hjelp og retten til nødvendige tjenester er to forskjellige ting. Den første gjelder akutte situasjoner. Kravet om et verdig tilbud viser til verdighetskravene i helse- og omsorgstjenesteloven. Informasjonsplikten er en praktisk sikring: du må vite hvilke tjenester som finnes for å kunne be om dem.

Derfor kan Kongen i forskrift utdype hva som ligger i det.

Paragrafen må ses sammen med de andre reglene om kommunale tjenester. § 2-1c gir rett til fastlege, § 2-1d gir rett til brukerstyrt personlig assistanse, og § 2-1e gir rett til plass i sykehjem eller tilsvarende bolig med heldøgns tjenester. § 2-1b er opphevet. Tilsvarende regler mot spesialisthelsetjenesten (for eksempel sykehus) står i § 2-2, som har en egen regel om øyeblikkelig hjelp. § 2-2a gjelder vurdering og informasjon fra spesialisthelsetjenesten, og § 2-3 gjelder fornyet vurdering. Kommunen har altså ansvaret for den ene delen og spesialisthelsetjenesten for den andre.

Eksempel: En bruker har behov for pleie hjemme, men vet ikke hvilke tjenester kommunen har. Informasjonsplikten betyr at kommunen skal gi de opplysningene brukeren trenger for å kunne ta vare på retten sin.