§ 2-1 e. Rett til sykehjem eller bolig med heldøgns tjenester

Paragrafen har to regler om plass i sykehjem eller tilsvarende bolig med heldøgns tjenester. Første regel gir rett til slik plass når en fagvurdering viser at det er den eneste løsningen som gir deg forsvarlige og nødvendige tjenester. Vurderingen er altså faglig. Det er ikke nok at du ønsker plassen, og det er heller ikke nok at plassen er ett av flere mulige tilbud. Retten oppstår først når ingen annen løsning kan sikre deg det du trenger.

Andre regel gjelder deg som kan bo hjemme en stund med forsvarlig hjelp mens du venter på en langtidsplass, men som allerede oppfyller kravene for å få den. Du har da rett til et vedtak om langtidsopphold. Kravene til tildeling står i helse- og omsorgstjenesteloven.

Eksempel: En bruker klarer seg hjemme med hjelp fra kommunen, men fagfolk vurderer at vedkommende oppfyller kravene til langtidsopphold. Brukeren kan da kreve et vedtak om langtidsopphold, selv om plassen ikke er ledig ennå. Et annet eksempel: En pasient har så store behov at ingen hjemmebasert løsning vil være forsvarlig. Da peker den faglige vurderingen mot sykehjem som eneste tilbud, og første regel slår inn.

Paragrafen er en av flere særrettigheter overfor kommunen. Den generelle retten til nødvendige tjenester står i § 2-1. Fastlege reguleres i § 2-1c, og brukerstyrt personlig assistanse i § 2-1d. § 2-1b er opphevet. For hjelp fra sykehus og andre deler av spesialisthelsetjenesten er det § 2-2 som gjelder, og § 2-3 gir rett til fornyet vurdering der. Retten til sykehjemsplass er dermed knyttet til kommunens ansvar, ikke til spesialisthelsetjenesten.