Familiens rettigheter når en nær person får alvorlig hjerneskade
Familien har ikke et eget erstatningskrav når en nær person får alvorlig hjerneskade, men mye av familiens innsats kan kreves dekket som en del av den skaddes erstatning. Det gjelder pleie og tilsyn familien gir, og ofte også utgifter som følger av at familien må delta i behandlingen. Blir en pårørende selv syk etter særlig belastende omstendigheter, kan hun i noen tilfeller ha et eget krav. I tillegg har familien rettigheter overfor kommunen og NAV, som avlastning, omsorgsstønad og pleiepenger.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Familie, rettigheter og hjerneskade: hvem som har kravet
Erstatningsretten bygger på at det er den som er skadet, som har kravet. Det er den skadde som har tapt inntekt, fått utgifter og fått varig mén. Pårørende som taper penger fordi de hjelper, har som hovedregel ikke et eget krav mot skadevolder.
Løsningen er at familiens innsats regnes inn i den skaddes krav. Den skadde har et behov for hjelp etter skadeserstatningsloven § 3-1, og det behovet er like stort enten hjelpen kjøpes eller gis av familien. Pengene utbetales til den skadde, eller til vergen hvis den skadde har verge.
Pleie og tilsyn fra familien kreves gjennom den skaddes erstatning
Etter en alvorlig hjerneskade trenger mange tilsyn, hjelp til å huske avtaler, styre økonomien og gjennomføre dagen. Ofte er det en ektefelle, et voksent barn eller foreldre som gjør dette. Verdien kan settes til hva tilsvarende hjelp ville kostet å kjøpe, eller ut fra inntekten den pårørende taper ved å redusere arbeidstiden. Les mer om erstatning for hjelp fra familie.
Hjelpen må gå ut over det som er vanlig i en familie. At ektefeller deler på husarbeidet, gir ikke erstatning. At en ektefelle må følge med på den andre store deler av døgnet, gjør det. Det må dokumenteres hva familien faktisk gjør og hvor mye tid det tar. En logg over hjelpen, uttalelser fra ergoterapeut og arbeidsgiverens bekreftelse på redusert stilling er nyttig.
Andre utgifter som kan tas med i den skaddes krav, er for eksempel:
- reiser for nærmeste familie når de må delta i opplæring, møter eller behandling på sykehus og rehabilitering
- kurs i hvordan man håndterer atferd og kognitive vansker etter hjerneskade
- tilpasninger i hjemmet som gjør det trygt for den skadde å bo der
Når en pårørende selv blir syk
Noen pårørende blir selv syke, for eksempel av å finne den skadde, være til stede ved ulykken eller sitte i sykehuset i ukevis uten å vite om personen overlever. Utvikler den pårørende en psykisk skade, kan hun i noen tilfeller ha et eget krav, gjerne kalt sjokkskade. Kravene er strenge. Den pårørende må høre til den nærmeste familien, og omstendighetene må ha vært en særlig belastning ut over det å ha en nær person som er alvorlig skadet.
Oppreisning til pårørende er derimot knyttet til dødsfall. Skadeserstatningsloven § 3-5 gir ektefelle, samboer, barn og foreldre oppreisning bare når noen forsettlig eller grovt uaktsomt har voldt et dødsfall. Når den skadde overlever, er det den skadde selv som kan få oppreisning.
Hvem som kan ta beslutninger for den skadde
Familien har ikke uten videre rett til å handle på vegne av en voksen som er skadet. Ektefelle, samboer, foreldre, barn og søsken kan be statsforvalteren opprette vergemål. Har den skadde skrevet en fremtidsfullmakt, kan fullmektigen be om at den stadfestes. En verge kan føre erstatningssaken, og store utbetalinger forvaltes som hovedregel av statsforvalteren. Les om forskjellen på fremtidsfullmakt og vergemål.
Torunn og livet etter Oddvars fall
Oddvar er 56 år og får en alvorlig hjerneskade da han faller gjennom et dårlig sikret dekke på en byggeplass han besøker som kunde. Etter sykehus og rehabilitering kommer han hjem. Han kan ikke være alene lenge, glemmer medisiner og blir lett urolig.
Kona Torunn reduserer stillingen sin fra 100 til 60 prosent. Sønnen kjører ham til kontroller to ganger i måneden. Kommunen gir avlastning hver tredje helg og innvilger omsorgsstønad for en del av timene Torunn bruker.
I erstatningskravet til byggefirmaets ansvarsforsikring tar Oddvar med verdien av Torunns hjelp ut over det omsorgsstønaden dekker, med bekreftelse fra arbeidsgiveren hennes på redusert stilling. Sønnens kjøring og Torunns reiser til pårørendekurs på rehabiliteringen tas med som utgifter. Torunn selv har ikke et eget krav, fordi hun ikke var til stede ved ulykken og ikke har fått en psykisk skade av det som skjedde der.
Kort oppsummert
- Familien har ikke eget erstatningskrav som hovedregel, men familiens rettigheter ved hjerneskade ivaretas gjennom den skaddes krav.
- Pleie og tilsyn fra familien har en økonomisk verdi som kan kreves dekket.
- En pårørende som selv blir psykisk syk etter særlig belastende omstendigheter, kan ha eget krav, men vilkårene er strenge.
- Kommunen skal tilby avlastning, opplæring og omsorgsstønad ved særlig tyngende omsorgsarbeid.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.