Hvor mye trekkes fra for det kommunen dekker av pleie og hjelp?

Hvorfor kommunal pleie og hjelp gir fradrag i erstatningen

Etter skadeserstatningsloven § 3-1 skal erstatningen dekke «utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden». Ordet utgifter er nøkkelen. Får du hjemmesykepleie, praktisk bistand eller avlastning fra kommunen uten å betale, har du ikke noe tap for den delen av behovet. Den kan derfor ikke kreves fra skadevolder i tillegg.

Fradraget for kommunale tjenester følger altså av hvordan tapet regnes ut. Det er ikke det samme som fradraget for trygdeytelser i § 3-1 tredje ledd. Den forskjellen har betydning når du skal se om selskapet har regnet riktig.

Kommunen dekker pleie: fradrag post for post

Det hjelper å dele pleiebehovet opp og se hva som dekkes hvor:

• Tjenester kommunen gir gratis, som hjemmesykepleie, er ikke en utgift for deg og trekkes ut av kravet.
• Tjenester der du betaler egenandel, som praktisk bistand, gir en utgift lik egenandelen. Den kan du kreve.
• Hjelp kommunen ikke gir, eller gir i for lite omfang, er et udekket behov. Det kan du kreve dekket enten du kjøper hjelpen eller familien gir den.
• Hjelpestønad og grunnstønad fra NAV er trygd og trekkes fra der de dekker det samme behovet som erstatningen.

Les mer om forskjellen på hjelpestønad og grunnstønad.

Hva kommunen har plikt til å gi

Kommunen skal sørge for at de som oppholder seg i kommunen, får tilbud om nødvendige helse- og omsorgstjenester. Den som er under 67 år og har et langvarig og stort behov for personlig assistanse, har rett til å få hjelpen organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA), etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d. Med stort behov menes minst 32 timer i uken, og fra 25 timer i uken med mindre kommunen dokumenterer at BPA blir vesentlig dyrere. Langvarig betyr mer enn to år.

Pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid skal få tilbud om støtte, som avlastning og omsorgsstønad. Omsorgsstønad som betales til familien, kan også få betydning for erstatningen, fordi den dekker en del av verdien av familiens hjelp.

Hvor mye hjelp kommunen gir, avgjøres i et vedtak etter en vurdering av behovet. Det er dette vedtaket selskapet vil se på. Har kommunen gitt mindre enn du trenger, bør du klage. Et vedtak som står seg, gir et bedre grunnlag for kravet enn et anslag.

Når det er usikkert hva kommunen gir i framtiden

Ved varig skade skal erstatningen dekke utgifter i mange år. Ingen vet sikkert hvilke tjenester kommunen vil gi om ti eller tjue år. Tjenestene kan bli lagt om, nivået kan endre seg, og du kan flytte.

Erstatningen bygger på hva som er sannsynlig. Har du et klart vedtak og et stabilt behov, vil det tale for å legge dagens nivå til grunn. Er det grunn til å tro at hjelpen blir mindre, eller at behovet vil øke mer enn tjenestene, kan det tale for et høyere beløp. Uenighet om dette er vanlig i store saker. Du kan be om at forutsetningene skrives inn i oppgjøret. Blir helsen din senere klart verre, kan oppgjøret åpnes etter § 3-8, men ikke bare fordi kommunen kutter i tjenestene.

Når du vil kjøpe hjelpen privat

Du kan ha gode grunner til å ville kjøpe hjelp privat i stedet for å ta imot kommunens tilbud, for eksempel fordi du vil ha færre personer innom hjemmet. Spørsmålet er da om utgiften er rimelig og nødvendig. Er kommunens tilbud forsvarlig og dekker behovet, vil selskapet ofte mene at du må nøye deg med det. Gir kommunen et tilbud som ikke passer behovet ditt, for eksempel en institusjonsplass når du kan bo hjemme med hjelp, kan det tale for å dekke et privat alternativ. Vurderingen er konkret.

Kort oppsummert

• Pleie og hjelp kommunen gir gratis, er ingen utgift og kan ikke kreves fra skadevolder.
• Når kommunen dekker pleie med egenandel, er egenandelen en merutgift du kan kreve.
• Udekket hjelp kan kreves, også når familien gir den.
• Hjelpestønad og grunnstønad trekkes fra som trygdeytelser, og usikkerhet om framtidig kommunal hjelp vurderes konkret.