§ 1-9. Når panthaveren kan kreve pantekravet innfridd før tiden
- Panthaveren kan kreve pantekravet innfridd før tiden i flere situasjoner, ikke bare ved vanlig forfall.
- Eksempler er vesentlig mislighold av rente- og avdragsplikten, tvangssalg, og gjeldsforhandling eller konkurs hos skyldner eller eier.
- Krever panthaveren innfrielse på grunn av misbruk av råderett eller skade på pantet, må eieren først varsles og få en rimelig frist til å rette forholdet.
- Innfrielseskrav ved gjeldsforhandling eller konkurs gir ikke i seg selv rett til forsinkelsesrente.
§ 1-9. Forfall
- når plikten til å betale renter og avdrag blir vesentlig misligholdt,
- når pantet blir tvangssolgt,
- når det blir åpnet gjeldsforhandling eller konkurs hos skyldneren eller hos pantets eier,
- når eieren eller pantsetteren vesentlig misbruker sin råderett over pantet eller forøvrig vesentlig forsømmer sine plikter etter § 1-7,
- når pantet går tapt eller blir skadet ved en tilfeldig begivenhet, og dette medfører at pantesikkerheten blir vesentlig forminsket.
§ 1-9 gir panthaveren rett til å kreve pantekravet innfridd før den avtalte forfallstiden i en rekke nærmere angitte situasjoner. Foruten ordinært forfall kan panthaveren for eksempel kreve oppgjør dersom skyldneren vesentlig misligholder plikten til å betale renter og avdrag, dersom pantet blir solgt gjennom tvangssalg, eller dersom det åpnes gjeldsforhandling eller konkurs hos skyldneren eller eieren av pantet. Loven gir også panthaveren denne retten dersom eieren eller pantsetteren vesentlig misbruker råderetten over pantet eller grovt tilsidesetter pliktene om bruk, vedlikehold og forsikring etter § 1-7, eller dersom pantet uforskyldt går tapt eller blir skadet slik at sikkerheten reduseres vesentlig. Andre ledd presiserer at det å kreve innfrielse fordi det er åpnet gjeldsforhandling eller konkurs, ikke i seg selv utløser forsinkelsesrente for skyldneren.
Tredje ledd stiller opp en viktig skranke i praksis: skal panthaveren kreve førtidig innfrielse fordi eieren har misbrukt råderetten, forsømt sine plikter etter § 1-7, eller fordi pantet er skadet, må panthaveren først varsle eieren og pantsetteren og gi en rimelig frist til å rette opp forholdet - med mindre det er farlig å vente. Dette gir pantsetteren en reell mulighet til å ordne opp, for eksempel ved å reparere manglende vedlikehold eller tegne forsikring, før panthaveren kan gå videre med å kreve kravet innfridd.
§ 1-9 viser direkte til pliktene om bruksrett, vedlikehold og forsikring i § 1-7, og de to bestemmelsene må leses sammen for å forstå hvilke former for mislighold som kan utløse førtidig forfall. Bestemmelsen henger også sammen med § 1-6 om avkastning og § 1-8 om risikofordelingen ved tap eller skade, ettersom vesentlig reduksjon av sikkerheten etter § 1-8 er nettopp en av grunnene til at kravet kan kreves innfridd før tiden.