§ 1-11. Adgangen til å selge og disponere pantsatte formuesgoder
- Pant er som hovedregel ikke til hinder for at eieren selger pantet videre.
- Selges bare en del av pantet eller tilbehør særskilt, kreves normalt samtykke fra panthaveren.
- Driftstilbehør og varelager kan i stor grad skiftes ut og avhendes som ledd i vanlig drift, se §§ 3-7 og 3-13.
- Ved ekspropriasjon til vei- eller jernbaneformål faller panteretten bort, men panthaveren skal sikres sin del av kjøpesummen.
§ 1-11. Avhendelse av pantet m.v
§ 1-11 regulerer i hvilken grad eieren fortsatt kan selge eller på annen måte disponere over et formuesgode som er beheftet med pant. Hovedregelen er at selve panteretten ikke er til hinder for at pantet avhendes - kjøperen overtar da tingen med pantet i behold, med mindre noe annet er avtalt. Skal derimot bare en del av pantet, eller tilbehør til det, selges eller overføres særskilt, kreves det som hovedregel samtykke fra panthaveren, med mindre en slik delvis avhendelse åpenbart ikke svekker sikkerheten hans. De samme reglene gjelder tilsvarende for andre frivillige rettsstiftelser enn salg, for eksempel når eieren gir noen andre en bruksrett i pantet.
For driftstilbehør og varelager som er pantsatt slik det til enhver tid er sammensatt, gjelder det romsligere regler: etter §§ 3-7 og 3-13 kan pantsetteren normalt skifte ut eller avhende slike gjenstander innenfor rammen av vanlig, forsvarlig drift, uten å måtte innhente samtykke for hvert enkelt salg - det samme gjelder tilsvarende ved utleggspant og lovbestemt pant i slike formuesgoder. Er derimot løsøret pantsatt med salgspant, altså at selgeren har beholdt pant i egen solgte ting til sikkerhet for kjøpesummen, følger det av § 3-16 at tingen ikke kan selges videre eller håndpantsettes uten samtykke fra salgspanthaveren. For annet løsøre som ikke er registrert i et realregister, er utgangspunktet strengere: her kan løsøret som hovedregel ikke avhendes uten samtykke fra panthaveren, bortsett fra at det fortsatt er adgang til å stifte nye, etterfølgende underpanteretter i tingen.
Fjerde ledd gir en særregel for fast eiendom som blir ervervet av det offentlige - staten, et statsforetak, en fylkeskommune eller en kommune - til vei- eller jernbaneformål: panteretten faller da bort ved selve ervervet, men myndigheten skal sørge for at panthaveren får sin andel av kjøpesummen før eieren, dersom det som er igjen av eiendommen ikke lenger gir full sikkerhet. Paragrafen henger nært sammen med § 1-7 om bruksrett og vedlikeholdsplikt og § 1-10 om avhendelse av selve panteretten, og utfylles av § 4-15 om avhendelse og lisensiering for enkelte andre pantetyper.
- § 3-7Avhendelse av pantsatt driftstilbehør
- § 3-13Avhendelse av pantsatte varer i varelager
- § 3-16Forbud mot videresalg av ting med salgspant
- § 1-7Bruksrett og plikt til vedlikehold og forsikring av pantet
- § 1-10Adgangen til å avhende og frempantsette panteretten