§ 1-11. Adgangen til å selge og disponere pantsatte formuesgoder

Panteloven·LOV-1980-02-08-2
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 1-11. Avhendelse av pantet m.v

(1) Panterett er ikke til hinder for at pantet blir avhendet, såfremt annet ikke følger av avtale. Særskilt avhendelse av deler av et panteobjekt eller av tilbehør kan bare skje med samtykke fra panthaveren, med mindre slik avhendelse åpenbart er uten betydning for panthaverens sikkerhet. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder tilsvarende for andre frivillige rettsstiftelser enn avhendelse.
(2) Om adgangen til avhendelse av driftstilbehør og varelager som er pantsatt slik det til enhver tid er, gjelder §§ 3-7 og 3-13. Bestemmelsene gjelder tilsvarende ved utleggspant og lovbestemt pant i slike formuesgoder. Om avhendelse av salgspantbeheftet løsøre gjelder § 3-16.
(3) Ved underpant i annet løsøre som ikke er realregistrert, kan løsøret ikke avhendes uten samtykke fra panthaveren. Tilsvarende gjelder andre frivillige disposisjoner enn avhendelse, unntatt stiftelse av ytterligere underpant. Ved namsutlegg kan samtykket i stedet gis av namsmyndigheten.
(4) Panterett i fast eiendom som erverves av stat, statsforetak, fylkeskommune eller kommune til veg- eller jernbaneformål, faller bort ved ervervet. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende også ved erverv av helt panteobjekt. Dersom gjenværende eiendom ikke gir full sikkerhet, skal vedkommende myndighet sørge for at panthaveren får sin del av kjøpesummen før eieren.
Kilde: Lovdata — Panteloven § 1-11
Hva betyr dette?

§ 1-11 regulerer i hvilken grad eieren fortsatt kan selge eller på annen måte disponere over et formuesgode som er beheftet med pant. Hovedregelen er at selve panteretten ikke er til hinder for at pantet avhendes - kjøperen overtar da tingen med pantet i behold, med mindre noe annet er avtalt. Skal derimot bare en del av pantet, eller tilbehør til det, selges eller overføres særskilt, kreves det som hovedregel samtykke fra panthaveren, med mindre en slik delvis avhendelse åpenbart ikke svekker sikkerheten hans. De samme reglene gjelder tilsvarende for andre frivillige rettsstiftelser enn salg, for eksempel når eieren gir noen andre en bruksrett i pantet.

For driftstilbehør og varelager som er pantsatt slik det til enhver tid er sammensatt, gjelder det romsligere regler: etter §§ 3-7 og 3-13 kan pantsetteren normalt skifte ut eller avhende slike gjenstander innenfor rammen av vanlig, forsvarlig drift, uten å måtte innhente samtykke for hvert enkelt salg - det samme gjelder tilsvarende ved utleggspant og lovbestemt pant i slike formuesgoder. Er derimot løsøret pantsatt med salgspant, altså at selgeren har beholdt pant i egen solgte ting til sikkerhet for kjøpesummen, følger det av § 3-16 at tingen ikke kan selges videre eller håndpantsettes uten samtykke fra salgspanthaveren. For annet løsøre som ikke er registrert i et realregister, er utgangspunktet strengere: her kan løsøret som hovedregel ikke avhendes uten samtykke fra panthaveren, bortsett fra at det fortsatt er adgang til å stifte nye, etterfølgende underpanteretter i tingen.

Fjerde ledd gir en særregel for fast eiendom som blir ervervet av det offentlige - staten, et statsforetak, en fylkeskommune eller en kommune - til vei- eller jernbaneformål: panteretten faller da bort ved selve ervervet, men myndigheten skal sørge for at panthaveren får sin andel av kjøpesummen før eieren, dersom det som er igjen av eiendommen ikke lenger gir full sikkerhet. Paragrafen henger nært sammen med § 1-7 om bruksrett og vedlikeholdsplikt og § 1-10 om avhendelse av selve panteretten, og utfylles av § 4-15 om avhendelse og lisensiering for enkelte andre pantetyper.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i panteloven →
Gratis vurdering av din sak