§ 3-7. Avhendelse av pantsatt driftstilbehør

Panteloven·LOV-1980-02-08-2

Kort oppsummert

§ 3-7 gjelder adgangen til å avhende eller skifte ut pantsatt driftstilbehør.
Normal drift gir pantsetteren frihet til å bytte ut utstyr uten samtykke.
Etter varsel om tvangsdekning kreves panthaverens samtykke.
Lovlig salg fører til at panteretten faller bort for den solgte tingen.

Lovteksten ordrett

(1) Pantsetteren kan skifte ut eller avhende pantsatt driftstilbehør så langt dette er i samsvar med forsvarlig drift og ikke vesentlig forringer panthaverens sikkerhet. På samme vilkår kan pantsetteren utstede lisenser som gjelder driftstilbehør som nevnt i § 3-4 annet ledd bokstav b.

(2) Når panthaveren har tatt skritt til å inndrive pantekravet ved varsel om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven, har pantsetteren ikke rett til å skifte ut, avhende eller utstede lisenser som gjelder pantsatt driftstilbehør uten panthaverens samtykke.

(3) Når tilbehør blir solgt i samsvar med reglene i første og annet ledd eller i samsvar med regelen i konkursloven § 17 fjerde ledd, og selgeren ikke lenger har rådigheten over det, faller panteretten bort. Er salget skjedd i strid med disse reglene, står panteretten tilbake for rettsvinning etter lov av 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre. Ved utstedelse av lisens som gjelder driftstilbehør som nevnt i § 3-4 annet ledd bokstav b i samsvar med reglene i første og annet ledd, står panteretten ved lag, men tilbake for lisensen.

Kilde: Lovdata — Panteloven § 3-7

Hva betyr dette?

§ 3-7 regulerer adgangen til å avhende eller skifte ut driftstilbehør som er pantsatt, altså utstyr og innretninger en næringsdrivende bruker i virksomheten sin. Så lenge det skjer i tråd med forsvarlig drift og ikke svekker panthaverens sikkerhet vesentlig, kan pantsetteren fritt selge ut gammelt utstyr og erstatte det med nytt, eller gi lisens til driftstilbehør som gjelder visse immaterielle rettigheter. Har panthaveren derimot varslet om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven, mister pantsetteren denne friheten og må ha samtykke fra panthaveren for å selge, skifte ut eller lisensiere driftstilbehøret. Når et tilbehør selges lovlig etter disse reglene, eller etter den tilsvarende regelen i konkursloven § 17 fjerde ledd, og selgeren gir fra seg rådigheten, faller panteretten bort for den solgte gjenstanden. Skjer salget i strid med reglene, står panteretten isteden tilbake for den som i god tro erverver tingen etter reglene om godtroerverv av løsøre.

I praksis gjør bestemmelsen det mulig for en bedrift å holde driften i gang selv om maskiner og utstyr er pantsatt til banken. En pantsetter kan for eksempel bytte ut en gammel maskin med en ny uten å spørre panthaveren først, så lenge byttet er en normal del av driften og sikkerheten ikke svekkes vesentlig. Har banken derimot varslet at den vil ta utlegg i utstyret fordi lånet ikke betales, kan pantsetteren ikke lenger selge unna driftstilbehøret uten bankens samtykke.

Bestemmelsen bygger på § 3-4 om hva driftstilbehør er og hva panteretten omfatter, og på § 3-3 om pant i realregistrerbart løsøre. Den henger også sammen med § 3-8 om pant i motorvogner og anleggsmaskiner, § 3-9 om pant i landbruksnæring og § 3-10 om pant i fiskeredskaper, som alle er egne typer driftstilbehør med lignende regler om avhendelse. Regelen om at panteretten kan stå tilbake for salg under en gjeldsforhandling, må ses i sammenheng med konkursloven § 17 fjerde ledd, som lar skyldneren avhende pantsatt driftstilbehør og varelager med samtykke fra gjeldsnemnda, innenfor rammen av vanlig næringsvirksomhet og uten å svekke panthaverens sikkerhet vesentlig.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i panteloven →