§ 1-12. Fellespant i flere formuesgoder

§ 1-12 gjelder de tilfellene der flere selvstendige formuesgoder - som kan tilhøre samme eier eller ulike eiere - samlet er stilt som sikkerhet for det samme pantekravet, det som gjerne kalles fellespant. Hovedregelen gir panthaveren stor frihet: han kan velge fritt hvilket eller hvilke av objektene han vil søke dekning i for hele kravet sitt, uavhengig av hvordan verdiene egentlig fordeler seg mellom de ulike tingene, med mindre noe annet er avtalt. Andre ledd bøter på den skjevheten dette kan skape mellom eierne eller mellom flere panthavere: har panthaveren hentet en større del av dekningen fra ett av objektene enn det som ut fra forholdet mellom partene skulle vært hans andel derfra, kan andre panthavere i dette objektet, og eventuelt eieren selv, tre inn i panteretten i de gjenværende objektene for den overskytende delen.

Fellespant brukes gjerne når ett enkelt formuesgode ikke gir tilstrekkelig sikkerhet alene, for eksempel når en bank tar pant i flere eiendommer som tilhører forskjellige selskaper i samme konsern for å sikre ett og samme lån. Velger panthaveren da å søke full dekning i bare én av eiendommene, selv om den etter avtalen mellom eierne bare skulle bære en mindre del av gjelden, gir andre ledd den eieren som har blitt for hardt rammet, en rett til å tre inn i panteretten i de andre eiendommene for det som er betalt for mye.

Bestemmelsen må ses i lys av § 1-13 om forholdet mellom flere panteretter i samme formuesgode, som løser en litt annen situasjon - der flere ulike krav er sikret i det samme objektet - og av § 1-14 om utløsning, som gir andre panthavere en tilsvarende mulighet til å tre inn og overta en panthavers stilling ved å gjøre opp kravet i sin helhet.