§ 34 — Eldre rett til nytt skjønn

§ 34 gjelder gamle saker. Den handler om overgangen fra eldre regler til oreigningslova.

Da oreigningslova trådte i kraft, erstattet eller endret den flere eldre regler om ekspropriasjon. Slike lovendringer kan skape et problem: hva skjer med saker som allerede var i gang, eller rettigheter som allerede var etablert etter gamle regler?

§ 34 svarer på ett bestemt spørsmål. Hvis det før oreigningslova begynte å gjelde var gitt samtykke til ekspropriasjon etter en eldre lov, og den eldre loven ga partene rett til å få vederlaget fastsatt på nytt etter en viss tid, skal partene fortsatt kunne kreve slikt nytt skjønn senere. Dette gjelder selv om oreigningslova ellers opphevet eller satte de gamle bestemmelsene ut av kraft.

Dette er en klassisk overgangsregel. Den beskytter en rett som allerede var knyttet til en eldre sak. Lovgiver ville ikke at partene skulle miste retten til nytt skjønn bare fordi lovsystemet ble endret.

For de fleste vanlige, moderne ekspropriasjonssaker er § 34 lite praktisk. Den gjelder bare der samtykket til inngrepet ble gitt før oreigningslova trådte i kraft. Loven trådte i kraft 1. juli 1960, jf. § 35. Det betyr at § 34 i praksis gjelder svært gamle ordninger.

Men den kan fortsatt ha betydning i spesielle saker. Noen rettigheter og inngrep varer lenge. Vassdragsreguleringer, kraftanlegg, bruksretter, eldre anlegg og langvarige årlige vederlag kan ha røtter langt tilbake. Hvis du sitter med en gammel sak, et gammelt skjønn eller et gammelt vederlag, kan § 34 være relevant.

Paragrafen handler ikke om nye saker. Hvis ekspropriasjonen skjer i dag, bruker du ikke § 34 som grunnlag for nytt skjønn. Da må du se på de vanlige reglene, for eksempel § 23 om ny prøving av årlig vederlag hvert femte år, eller andre regler i skjønns- og erstatningssystemet.

§ 34 handler altså om å bevare en eldre rett til nytt skjønn. Den sier ikke at alle gamle saker automatisk kan tas opp igjen. Det må ha vært en eldre lov som ga partene rett til nytt skjønn etter en viss tid. Og samtykket til ekspropriasjon må ha vært gitt før oreigningslova trådte i kraft.

Når kan § 34 være relevant?

Den kan være relevant hvis saken har tre kjennetegn.

For det første må ekspropriasjonssamtykket være gammelt. Det må være gitt før oreigningslova trådte i kraft.

For det andre må samtykket være gitt med hjemmel i en eldre lov. Det er ikke nok at saken bare er gammel. Den må bygge på en lov som faktisk ga rett til nytt skjønn etter en viss tid.

For det tredje må du kunne vise at den eldre loven ga en slik rett. Det kan kreve gamle dokumenter, skjønn, vedtak eller lovhenvisninger.

Dette gjør § 34 dokumenttung. Hvis du tror den gjelder, bør du finne frem alt du har: gamle skjønnsdokumenter, avtaler, tinglyste erklæringer, vedtak, korrespondanse, kart og betalingshistorikk.

Hva betyr “nytt skjønn”?

Nytt skjønn betyr at vederlaget kan fastsettes på nytt. Det kan være aktuelt der eldre regler ga rett til ny vurdering etter en viss tid.

Dette ligner litt på § 23, men er ikke det samme. § 23 gjelder årlig vederlag etter oreigningslova og sier at det skal prøves på nytt hvert femte år. § 34 gjelder eldre rettigheter til nytt skjønn som eksisterte før oreigningslova trådte i kraft.

Hvis saken din gjelder årlig vederlag i en moderne sak, er § 23 normalt mer relevant. Hvis saken gjelder et svært gammelt inngrep med en gammel rett til ny vurdering, kan § 34 være aktuell.

Finn datoen for det opprinnelige samtykket til ekspropriasjon.

Sjekk om datoen er før oreigningslova trådte i kraft.

Finn ut hvilken lov samtykket bygde på.

Sjekk om den eldre loven ga rett til nytt skjønn etter en viss tid.

Finn gamle skjønn, avtaler, tinglyste dokumenter og betalingshistorikk.

Skill mellom § 34 og § 23. Gjelder saken årlig vederlag i nyere tid, er § 23 ofte mer relevant.

Skriv kravet konkret. Ikke bare vis til at saken er gammel. Forklar hvorfor overgangsregelen faktisk gjelder.