Oreigningslova

§ 23 — Ny vurdering av årlig vederlag hvert femte år

Har du årlig vederlag ved ekspropriasjon? § 23 sier at beløpet skal prøves på nytt hvert femte år.

Kort svar

Årlig vederlag skal prøves på nytt hvert femte år. Ny vurdering skal skje etter regler fastsatt av Kongen i statsråd, og det skal særlig legges vekt på endringer i pengeverdien. Regelen hindrer at et årlig beløp blir stående urimelig lavt eller urimelig høyt over lang tid.

Paragraftekst

Årleg vederlag skal prøvast på nytt kvart 5. år, etter rettingsreglar som Kongen fastset i riksråd. Når reglane vert fastsette, skal det serleg leggjast vekt på omskifte i pengeverdet.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

§ 23 gjelder bare årlig vederlag. Den gjelder ikke vanlige engangssummer. Hvis du har fått ett endelig beløp én gang for alle, er det § 22 som er hovedregelen. Men hvis du får et beløp hvert år fordi inngrepet varer over tid, kommer § 23 inn.

Regelen sier at årlig vederlag skal prøves på nytt hvert femte år. Det betyr at beløpet ikke skal stå uendret for alltid. Hvert femte år skal det vurderes på nytt etter justeringsregler.

Dette er viktig fordi penger endrer verdi. 10 000 kr i året kan være rimelig i dag, men mye mindre verdt om 10 eller 20 år. Prisnivået kan stige. Kostnader kan endre seg. Belastningen kan også oppleves annerledes over tid.

Loven sier uttrykkelig at det særlig skal legges vekt på omskifte i pengeverdien. På vanlig norsk betyr det endringer i pengenes verdi. Ofte tenker vi på inflasjon. Hvis prisene stiger, blir det samme kronebeløpet mindre verdt. Da kan årlig vederlag måtte justeres.

Dette er en beskyttelse for deg som får årlig betaling. Uten en slik regel kunne du blitt låst til et gammelt beløp som etter hvert ikke ga reell kompensasjon. Samtidig beskytter regelen også betaleren mot at et beløp blir stående urimelig hvis forholdene endrer seg motsatt vei.

§ 23 sier at ny prøving skal skje etter regler fastsatt av Kongen i statsråd. Det betyr at selve metoden for justering ikke står fullt ut i paragrafen. Paragrafen gir hovedregelen: hvert 5. år, etter fastsatte regler, med særlig vekt på pengeverdien.

For deg er det praktiske spørsmålet enkelt: har du årlig vederlag? Hvis ja, må du følge med på femårsperiodene. Ikke la beløpet bare gå og gå uten kontroll. Be om ny prøving når tiden er inne.

Når gjelder § 23?

§ 23 gjelder når vederlaget er satt som årlig betaling. Dette kan skje etter § 22 når inngrepet er tidsbegrenset, eller etter § 21 hvis vederlaget midlertidig settes som årlig beløp mens man venter på endelig vurdering.

Typiske tilfeller kan være midlertidig bruksrett, anleggsvei, riggplass, tidsbegrenset rett til bruk av areal eller andre løpende inngrep.

Det viktige er at betalingen skjer årlig. Hvis du bare har fått én engangssum, gir ikke § 23 deg automatisk ny vurdering hvert femte år.

Dette betyr at du bør lese skjønnet eller avtalen nøye. Står det “engangssum”? Står det “årlig vederlag”? Står det hvor lenge betalingen varer? Står det hvordan beløpet reguleres?

Hvis det står årlig vederlag, bør du notere første betalingsår og når femårsperioden utløper.

Hvorfor hvert femte år?

Fem år er lenge nok til at endringer i pengeverdien kan bli merkbare. Samtidig er det kort nok til at vederlaget ikke blir helt utdatert.

Hvis vederlaget skulle vurderes hvert år, kunne det blitt tungvint. Hvis det aldri skulle vurderes, kunne det blitt urettferdig. Femårsregelen er en mellomløsning.

For deg betyr det at du bør ha orden på datoene. Mange glemmer slike frister. Et årlig beløp kommer kanskje inn på konto, og så tenker ingen mer på det. Etter noen år kan beløpet være for lavt.

Lag derfor en enkel kalenderpåminnelse. Noter: “Årlig vederlag — ny vurdering hvert 5. år.” Det er ikke komplisert, men det kan bety penger.

Hva betyr “pengeverdien”?

Pengeverdien handler om hva penger faktisk er verdt. Hvis prisene øker, får du mindre for samme kronebeløp. Da har pengeverdien falt.

Hvis du fikk 10 000 kr i årlig vederlag for mange år siden, kan beløpet ha vært rimelig da. Men hvis alt annet har blitt dyrere, kan 10 000 kr i dag være for lavt.

§ 23 sier at det særlig skal legges vekt på dette når justeringsregler fastsettes. Det betyr at inflasjon og prisutvikling er sentrale hensyn.

Men paragrafen sier ikke at bare pengeverdien teller. Den sier “særlig”. Det viktigste er pengenes verdi, men reglene kan også ta høyde for andre relevante forhold hvis justeringsreglene åpner for det.

Eksempeler

Eksempel · Eva

Eva eier en eiendom der et selskap har fått tidsbegrenset bruksrett til en anleggsvei. Skjønnet fastsetter at Eva skal ha 20 000 kr i årlig vederlag. Etter fem år har prisene steget. Arbeid, vedlikehold og ulemper koster mer. Beløpet på 20 000 kr føles ikke lenger som samme kompensasjon. Eva viser til § 23. Hun krever at det årlige vederlaget prøves på nytt. Ved ny vurdering skal det særlig legges vekt på endringer i pengeverdien. Dette betyr ikke at Eva automatisk bestemmer beløpet selv. Men hun har krav på at vederlaget blir vurdert på nytt etter reglene.

Eksempel · Håkon

Håkon får årlig vederlag for en midlertidig rett over utmark. Han mottar beløpet hvert år og tenker lite på saken. Etter 12 år oppdager han at vederlaget aldri er justert. Håkon bør finne skjønnet og se hva som står. Hvis dette er årlig vederlag etter oreigningslova, skal det prøves på nytt hvert femte år. Han bør be om ny vurdering. Han bør også samle dokumentasjon. Hva var beløpet opprinnelig? Når startet det? Hva har prisutviklingen vært? Har ulempene endret seg? Har bruken blitt mer omfattende enn forutsatt? Jo mer konkret han er, desto lettere blir vurderingen.

Vanlige feil

  • Tro at årlig vederlag står fast for alltid
  • Glemme femårsregelen
  • Ikke vite om beløpet er engangssum eller årlig vederlag
  • Ikke ta vare på skjønnet eller avtalen
  • Vente i mange år før du ber om ny vurdering
  • Bare klage muntlig uten å sende skriftlig krav
  • Glemme å sjekke om betalingen faktisk kommer hvert år

Hva bør du gjøre?

Finn dokumentet som fastsetter vederlaget. Se om det er årlig vederlag.

Noter startåret. Regn fem år frem.

Be skriftlig om ny prøving når femårsperioden er kommet.

Vis til oreigningslova § 23. Skriv at årlig vederlag skal prøves på nytt hvert 5. år.

Legg ved dokumentasjon på dagens beløp og tidligere betalinger.

Forklar hvorfor beløpet bør justeres. Pengeverdi er sentralt. Andre endringer kan også beskrives.

Ta vare på all betaling og korrespondanse. Dette gjør neste femårsperiode enklere.

Dumme spørsmål

Gjelder femårsregelen for all ekspropriasjonserstatning?

Nei. Den gjelder årlig vederlag. Den gjelder ikke vanlige engangssummer.

Må jeg selv be om ny vurdering?

Det tryggeste er å gjøre det skriftlig. Loven sier at årlig vederlag skal prøves på nytt hvert femte år, men du bør ikke stole på at andre følger opp for deg.

Betyr ny vurdering at beløpet alltid øker?

Ikke nødvendigvis. Det skal vurderes etter reglene. Endringer i pengeverdien er særlig viktige, men resultatet må fastsettes konkret.

Hva hvis betaleren ikke svarer?

Send skriftlig purring. Be om at ny prøving gjennomføres etter § 23. Ta vare på dokumentasjonen.

Hvordan vet jeg om jeg har årlig vederlag?

Les skjønnet, avtalen eller vedtaket. Hvis det står at du skal ha et beløp per år, er det årlig vederlag.

Gratis vurdering av din sak