§ 30 — Når oreigningslova gjelder sammen med andre lover

§ 30 er en koblingsregel. Den sier at oreigningslova ikke bare er relevant når ekspropriasjon skjer direkte etter § 2. Den kan også gjelde når ekspropriasjon skjer etter andre lover.

Dette er svært praktisk. Mange ekspropriasjonssaker bygger ikke direkte på oreigningslova § 2. De kan bygge på veglova, plan- og bygningsloven, energiloven, vannressursloven, kulturminneloven, matrikkellova, mineralloven eller andre særlover. Men selv om hjemmelen ligger i en annen lov, kan reglene i oreigningslova fortsatt komme inn.

Paragrafen sier at bestemmelsene i oreigningslova gjelder også ved inngrep etter lovene i listen, så langt tre vilkår er oppfylt.

For det første må den aktuelle bestemmelsen i oreigningslova ikke uttrykkelig være begrenset til inngrep etter § 2. Noen regler er skrevet spesielt for § 2-inngrep. Da gjelder de ikke automatisk for andre lover.

For det andre må regelen passe. Loven bruker uttrykket “sålangt dei høver”. Det betyr at regelen må gi mening i den andre typen sak. Hvis en regel er laget for en bestemt prosess som ikke finnes i særloven, passer den kanskje ikke fullt ut.

For det tredje må regelen ikke stride mot særregler i den andre loven. Hvis veglova, energiloven eller plan- og bygningsloven har en egen spesialregel om samme spørsmål, kan spesialregelen gå foran.

Dette gjør § 30 litt teknisk, men veldig viktig. Den hindrer at du mister beskyttelse bare fordi ekspropriasjonen skjer etter en annen lov. Samtidig respekterer den at andre lover kan ha egne regler.

Tenk på oreigningslova som en generell verktøykasse for ekspropriasjon. § 30 sier at verktøykassen kan brukes også i mange særlovssaker, men bare når verktøyet passer og ikke kolliderer med spesialregler.

Dette kan bety at regler om forhåndsundersøkelser, søknad, kostnader, skjønn, vederlag, forhåndstiltredelse, rydding, nedlegging eller rådighetsbegrensning kan bli relevante også i saker etter andre lover.

For deg som grunneier eller rettighetshaver betyr § 30 at du bør være oppmerksom. Hvis du får et brev som viser til veglova eller energiloven, betyr ikke det at oreigningslova er irrelevant. Du bør spørre hvilke regler som gjelder for saksbehandling, vederlag, kostnader og gjennomføring.

Hvorfor er § 30 viktig?

Den er viktig fordi ekspropriasjon i Norge er spredt på mange lover. Vei har egne regler. Energi har egne regler. Plan- og bygningsrett har egne regler. Vassdrag har egne regler. Reindrift, friluftsliv, kulturminner og mineraler kan ha egne regler.

Uten § 30 måtte man i hver sak spørre: gjelder bare særloven, eller gjelder også oreigningslova? § 30 gir et svar. Den sier at oreigningslova gjelder i tillegg, så langt den passer og ikke kolliderer med særregler.

Dette gir mer sammenheng. Den som blir rammet av ekspropriasjon etter veglova, bør ikke stå helt uten de generelle reglene som ellers gjelder ved ekspropriasjon. Men hvis veglova har en egen regel som regulerer spørsmålet annerledes, må den særregelen vurderes.

Hva betyr “så langt de passer”?

“Så langt de passer” betyr at regelen må kunne brukes for den aktuelle saken. Den må passe med typen inngrep, saksbehandlingen og særloven.

Et eksempel: Regler om vederlag kan ofte passe. Hvis eiendom tas etter en særlov, må det normalt fastsettes vederlag. Da kan oreigningslovas regler om skjønn og oppgjør være relevante, med mindre særloven sier noe annet.

Et annet eksempel: Regler om forhåndstiltredelse kan passe i mange saker. Hvis et veiprosjekt vil starte før skjønnet er endelig, kan § 25 være relevant hvis ikke særloven har egne regler.

Men noen regler passer kanskje ikke. Hvis en bestemmelse i oreigningslova er tett knyttet til vedtak etter § 2, og saken går etter en helt annen prosess i særloven, må man vurdere om den faktisk kan brukes.

Dette er grunnen til at § 30 ikke sier “alt gjelder alltid”. Den sier “så langt det passer”.

Hva betyr “ikke strider mot særregler”?

En særregel er en spesialregel i den andre loven. Hvis en særlov har en egen bestemmelse om saksbehandling, frist, skjønn, tiltredelse eller vederlag, kan den gå foran den generelle regelen i oreigningslova.

På vanlig norsk: spesialregelen vinner over den generelle regelen når de ikke kan brukes samtidig.

Men du bør ikke godta at noen bare sier “oreigningslova gjelder ikke”. Be dem forklare hvilken særregel som går foran. Hvilken bestemmelse? Hva sier den? Hva er det den regulerer? Hvorfor er den i konflikt med oreigningslova?

Ofte kan reglene brukes sammen. Særloven gir hjemmel til inngrepet. Oreigningslova gir utfyllende regler om prosess og oppgjør. Det er nettopp poenget med § 30.

Se først hvilken lov brevet viser til. Er det oreigningslova § 2, eller en annen lov?

Hvis det er en annen lov, sjekk om loven står i § 30.

Spør hvilke regler i oreigningslova som gjelder utfyllende.

Spør om det finnes særregler som går foran. Be om konkret paragraf.

Ikke la saken bli uklar. Be om en enkel oversikt over hjemmel, saksbehandling, skjønn, kostnader, vederlag og eventuell forhåndstiltredelse.

Hvis du er rettighetshaver, meld deg tidlig. § 30 kan også være relevant for rettigheter etter andre lover.

Ta vare på all korrespondanse. I saker med flere lover blir dokumentasjon ekstra viktig.