§ 20 — Kunngjøring når eiere og rettighetshavere ikke navngis

§ 20 handler om spesielle situasjoner der det er vanskelig å navngi alle eiere og rettighetshavere i skjønnet. Vanligvis skal de som blir saksøkt i et skjønn, navngis og varsles direkte. Det er den normale og ryddige måten å gjøre det på. Du skal vite at saken gjelder deg.

Men i særlige tilfeller kan dette være vanskelig. Det kan være mange eiere. Det kan være uklare rettigheter. Det kan være gamle rettigheter som ikke er lett å finne. Det kan være store områder med mange berørte. Det kan være usikkert hvem som har hvilke rettigheter. Da åpner § 20 for en forenklet varslingsmåte.

Regelen er likevel ikke fri. Den gjelder bare i “serhøve”, altså særlige tilfeller. Myndigheten må samtykke til at navn på eiere og rettighetshavere ikke tas med i skjønnsstevningen, og at de saksøkte ikke trenger å varsles på vanlig måte. Dette skal ikke brukes bare fordi det er litt mer arbeid å finne folk.

Hvis slik samtykke gis, skal stevningen lyde på “dei eigarar og rettshavarar som saka kjem ved”. På vanlig norsk betyr det at saken rettes mot de eierne og rettighetshaverne som berøres, selv om de ikke navngis enkeltvis.

Da må varslingen skje offentlig. Stevningen og innkallingen skal kunngjøres i Norsk Lysingsblad og minst to aviser som er mye lest i området. I tillegg skal stevning og innkalling slås opp på passende steder. Det kan for eksempel være kommunehus, lokal møteplass, oppslagstavle eller andre steder der berørte kan få det med seg.

Innkallingen skal si klart at det ikke gis annen varsling. Dette er svært viktig. Hvis folk ikke får vanlig brev, må kunngjøringen være tydelig. De som leser den, skal forstå at dette er varselet de får.

Skjønn kan ikke holdes før det har gått minst 6 uker fra kunngjøringen stod i Norsk Lysingsblad. Dette gir berørte personer tid til å oppdage saken, lese dokumentene og reagere.

§ 20 ligner på offentlig kunngjøring etter § 12, men gjelder skjønnsfasen. § 12 handler om behandlingen før vedtak eller samtykke. § 20 handler om stevning og innkalling til skjønn.

Kan du bli innkalt til skjønn uten personlig brev?

Ja, i særlige tilfeller kan det skje. Men det krever samtykke fra riktig myndighet, og det må kunngjøres på den måten § 20 beskriver.

Dette betyr at du i noen store eller uklare saker må følge med på offentlige kunngjøringer. Hvis du eier eiendom eller har rettigheter i et område der du vet at et tiltak planlegges, bør du være oppmerksom.

Samtidig skal ikke § 20 brukes lettvint. Hvis søkeren enkelt kan finne deg i grunnboken eller andre registre, bør personlig varsling normalt skje. Offentlig kunngjøring er en særregel for særtilfeller.

Hvis du oppdager at saken gjelder deg, men du ikke har fått personlig varsel, bør du be om dokumentene med en gang. Du bør også spørre hvilket samtykke som er gitt etter § 20, og når kunngjøringen stod i Norsk Lysingsblad.

Fristen på 6 uker regnes fra kunngjøringen i Norsk Lysingsblad. Det er derfor en viktig dato.

Hvem er “rettighetshavere”?

Rettighetshavere er personer eller selskaper som har en rett i eiendommen uten nødvendigvis å eie den. Det kan være veirett, bruksrett, beiterett, festerett, jaktrett, fiskerett, ledningsrett, båtplassrett eller andre rettigheter.

I gamle eiendomsforhold kan rettigheter være uklare. Noen kan være tinglyst. Andre kan bygge på avtaler, langvarig bruk eller eldre ordninger. Dette kan gjøre det vanskelig å navngi alle.

§ 20 tar høyde for slike situasjoner. Men den gjør ikke rettighetshaverne rettsløse. De kan fortsatt melde seg, delta og kreve vederlag hvis de rammes. Derfor må kunngjøringen være tydelig nok til at de kan forstå at saken kan gjelde dem.

Hva skjer hvis du ikke oppdager kunngjøringen?

Det kan bli vanskelig. § 20 er laget for at offentlig kunngjøring i særlige tilfeller skal kunne erstatte vanlig varsling. Hvis kunngjøringen er gjort riktig, kan saken gå videre selv om enkelte ikke faktisk leser den.

Derfor er tydelig kunngjøring viktig. Den skal stå i Norsk Lysingsblad og minst to aviser som er mye lest i området. Den skal også slås opp på passende steder. Og innkallingen skal si klart at annen varsling ikke gis.

Hvis du mener kunngjøringen ikke var gjort riktig, eller at § 20 ikke skulle vært brukt, bør du ta det opp straks når du oppdager saken. Forklar hvorfor du burde vært varslet direkte, eller hvorfor kunngjøringen ikke var tilstrekkelig.

24

Hvis du ser en kunngjøring som kan gjelde din eiendom eller rettighet, ikke vent. Kontakt domstolen eller myndigheten som står i kunngjøringen.

Be om kopi av stevning, innkalling, kart og vedlegg.

Meld deg som eier eller rettighetshaver. Forklar hvilken eiendom eller rett du har.

Spør når kunngjøringen stod i Norsk Lysingsblad. Det styrer minstefristen på 6 uker.

Spør om samtykke etter § 20 er gitt, og av hvem.

Send inn krav og merknader innen fristen. Hvis du trenger mer tid fordi du først nylig oppdaget saken, be om det skriftlig.

Dokumenter rettigheten din. Legg ved grunnboksutskrift, avtale, kart, gammel erklæring eller annen dokumentasjon.