§ 21 — Når erstatningen kan fastsettes senere

§ 21 handler om usikker skade. Noen ganger vet man ikke hele virkningen av et ekspropriasjonsinngrep før senere. Da kan det være vanskelig å fastsette riktig vederlag med én gang.

Dette gjelder særlig når du ikke mister hele eiendommen. Du beholder eiendommen, men får et inngrep på den. Det kan være en vei langs tomten, en kraftledning over jordet, en vannledning under hagen, en midlertidig anleggsvei, en bruksrett, et forbud eller en annen begrensning.

I slike saker kan skaden utvikle seg over tid. Det kan være uklart om drenering fungerer etter graving. Det kan være uklart hvor mye støy en ny vei gir. Det kan være uklart om en adkomst faktisk fungerer med store kjøretøy. Det kan være uklart hvor mye en kraftledning påvirker bruk, salg eller drift. Det kan være uklart om et anlegg gir setningsskader, vannproblemer eller praktiske ulemper.

§ 21 gir skjønnet en mulighet til å vente med å fastsette vederlaget, eller en del av det, til skaden og ulempen er lettere å se. Dette kan være fornuftig. Hvis skjønnet gjetter for tidlig, kan vederlaget bli feil. Enten for lavt for deg, eller for høyt for søkeren.

Men paragrafen gir deg også en viktig rett. Du kan kreve at skjønnet straks setter takst på skade og ulempe som kan slås fast med en gang. Det betyr at alt ikke skal skyves fremover bare fordi noe er usikkert. Det som er klart nå, skal kunne verdsettes nå.

Tenk slik: Hvis en ledning graves over jordet ditt, kan det være klart hvor mye areal som blir varig berørt. Det kan også være klart at du mister en bestemt bruk eller må tåle en bestemt rettighet. Dette kan takseres med én gang. Men det kan være usikkert om dreneringen blir skadet eller om avlingene påvirkes de neste årene. Da kan den delen vente.

Andre ledd handler om midlertidig årlig vederlag. Hvis skjønnet utsetter fastsettelsen, kan det sette et årlig vederlag som gjelder i mellomtiden. Det betyr at du ikke nødvendigvis må vente helt uten kompensasjon mens skaden avklares.

Skjønnet skal også avgjøre hvor stor sikkerhet andre søkere enn staten må stille hos namsmyndigheten før inngrepet kan settes i verk. Namsmyndigheten er den offentlige myndigheten som blant annet håndterer tvangsfullbyrdelse og sikkerhet. Poenget er enkelt: hvis en privat eller annen ikke-statlig søker får starte inngrepet før alt vederlag er endelig fastsatt, må det være trygghet for at betalingen faktisk kommer.

Dette er en viktig beskyttelse. Du skal ikke måtte bære risikoen for at en privat aktør gjør inngrep, skaden viser seg senere, og pengene ikke finnes.

Når kan vederlaget utsettes?

Vederlaget kan utsettes når tre ting passer sammen.

For det første må inngrepet ikke være et fullstendig eiendomserverv. Altså: du gir ikke fra deg hele eiendommen til eie. Du sitter igjen med eiendommen, men den blir belastet eller delvis berørt.

For det andre må skjønnet mene at det ikke er mulig å få fullt oversyn over skade og ulempe før senere. Det må være en reell usikkerhet. Det holder ikke at søkeren bare ønsker å vente med betaling.

For det tredje må utsettelsen gjelde det som faktisk er usikkert. Det som kan vurderes nå, kan du kreve taksert nå.

Dette er viktig i praksis. Hvis en tiltakshaver sier “vi får se senere”, bør du skille mellom usikker skade og sikker skade. Sikker skade bør tas nå. Usikker skade kan eventuelt holdes åpen.

Hva kan du kreve fastsatt med én gang?

Du kan kreve at skjønnet straks setter takst på skade og ulempe som kan slås fast med det samme.

Det kan for eksempel være areal som tas permanent. Det kan være en varig rettighet over eiendommen. Det kan være tap av bygning, gjerde, hage, parkeringsplass eller adkomst. Det kan være et klart byggeforbud over en ledning. Det kan være en tydelig verdireduksjon som allerede kan vurderes.

Hvis du mener noe er klart, bør du si det tydelig. Skriv at du krever straksfastsettelse etter § 21 for de skadene og ulempene som allerede kan vurderes.

Du bør også lage en liste. Del kravene i to grupper: det som kan fastsettes nå, og det som må holdes åpent. Dette gjør saken ryddigere.

Hva skjer hvis vederlaget utsettes?

Hvis skjønnet utsetter fastsettelsen, skal det være klart hva som utsettes. Det bør fremgå hvilke skader eller ulemper som ikke kan vurderes fullt ut ennå.

Skjønnet kan sette et årlig vederlag som gjelder i mellomtiden. Dette kan gi deg betaling mens saken står åpen.

Skjønnet skal også fastsette sikkerhet for andre søkere enn staten. Det betyr at en privat eller kommunal aktør ikke bare kan sette i gang uten økonomisk trygghet for senere oppgjør.

Du bør følge med etter inngrepet. Ta bilder. Noter problemer. Dokumenter støy, vann, drenering, setninger, dårlig adkomst, avlingstap eller andre ulemper. Når vederlaget senere skal fastsettes, trenger du dokumentasjon.

Lag en oversikt over alle skader og ulemper. Del dem i det som er klart nå, og det som først kan vurderes senere.

Krev takst nå for det som kan slås fast med én gang. Vis til § 21 første ledd.

Hvis noe utsettes, be om at det beskrives tydelig. Spør hva som utsettes, hvor lenge, og hvordan saken skal tas opp igjen.

Be om årlig vederlag i mellomtiden hvis inngrepet allerede belaster deg.

Be om sikkerhet hvis søkeren ikke er staten.

Dokumenter utviklingen etter inngrepet. Ta bilder, skriv notater og lagre kvitteringer.

Meld nye skader skriftlig så snart de viser seg.