§ 17-3. Krav til utdanning for å bli ansatt som lærer

Paragrafen sier hva slags utdanning en må ha for å bli ansatt som lærer. Hovedregelen er at kommunen eller fylkeskommunen skal sørge for at nyansatte har relevant lærerutdanning senest når de begynner i stillingen. Ansvaret ligger dermed hos skoleeieren.

Loven har to unntak for tilfeller der ingen av søkerne oppfyller kravene. I det første kan skolen ansette en annen person midlertidig, på vilkår om at vedkommende fullfører en lærerutdanning som er påbegynt. Hvor lenge ansettelsen varer, avtaler arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Avtalen skal ta hensyn til hvor stor stillingen er, hvor lang utdanningen er og hvor lett det er å få tilgang til studietilbudet. I det andre unntaket kan skolen ansette midlertidig uten at personen har startet på lærerutdanning. Da er tidsgrensen klar: ansettelsen kan ikke vare utover 31. juli.

Departementet kan gi forskrift om hvilken utdanning og hvilken kompetanse som kreves for å bli ansatt i lærerstilling. Nærmere krav kan derfor stå i forskrift i stedet for i loven.

Paragrafen må leses sammen med de andre kompetansekravene. § 17-4 stiller krav om relevant kompetanse i fagene læreren skal undervise i, mens § 17-3 gjelder selve lærerutdanningen. § 17-5 sier at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes, med mindre lov eller forskrift gjør unntak. § 17-6 slår fast at bare de som er ansatt i lærerstilling, kan ha faglig ansvar for opplæringen. Andre paragrafer viser hit: § 11-9 gjelder kompetansekrav for den som gir individuelt tilrettelagt opplæring, og § 19-13 gjelder kompetansekrav i opplæringen for voksne.

Eksempel: En skole lyser ut en lærerstilling, og ingen søkere har fullført lærerutdanning. Skoleeieren kan da ansette en person som har begynt på utdanningen, midlertidig og på vilkår om at den fullføres. Har heller ingen begynt på en slik utdanning, kan en midlertidig ansettelse likevel skje, men den varer bare til 31. juli.