§ 11-9. Krav til lærerne ved individuelt tilrettelagt opplæring

Opplæringslova·LOV-2023-06-09-30

Kort oppsummert

Utgangspunktet er de vanlige kravene til lærere: lærerkompetanse og relevant fagkompetanse.
Vedtaket kan gjøre unntak fra lærerkravet i § 17-3 hvis det gir eleven bedre opplæring, og hvis underviserne har egnet universitets- eller høyskoleutdanning.
Fagkravet i § 17-4 kan fravikes etter en konkret vurdering av eleven og opplæringen.
PPT skal i den sakkyndige vurderingen si hvilken kompetanse underviserne bør ha ved unntak.

Lovteksten ordrett

§ 11-9. Kompetansekrav for den som skal gi individuelt tilrettelagd opplæring

Den som skal gi individuelt tilrettelagd opplæring, må oppfylle kompetansekrava for å bli tilsett i lærarstilling, jf. § 17-3, og krava om relevant kompetanse i faget det skal undervisast i, jf. § 17-4.

I vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring kan det gjerast unntak frå kompetansekrava i § 17-3 dersom det vil gi eleven betre opplæring. Slike unntak kan berre gjerast dersom opplæringa skal givast av personar med ei universitets- eller høgskoleutdanning som gjer dei særleg eigna til å vareta behova til eleven. Slikt vedtak inneber også at kompetansekrava i § 17-4 ikkje gjeld.

I vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring kan det gjerast unntak frå kompetansekrava i § 17-4 dersom ei konkret vurdering av eleven og den individuelt tilrettelagde opplæringa som skal bli gitt, tilseier det.

Kilde: Lovdata — Opplæringslova § 11-9

Hva betyr dette?

Hovedregelen er at den som gir individuelt tilrettelagt opplæring, skal oppfylle de samme kompetansekravene som andre lærere. Vedkommende må kunne ansettes i lærerstilling, og må ha relevant kompetanse i faget det undervises i. Utgangspunktet er altså det samme som ellers i skolen.

Kravene hentes fra to andre paragrafer. Etter § 17-3 skal de som ansettes som lærere, ha relevant lærerutdanning senest når de begynner i stillingen. Finnes det ingen søkere som oppfyller kravene, kan andre ansettes midlertidig. Etter § 17-4 skal lærere ha relevant kompetanse i fagene de underviser i. Dette kravet gjelder ikke alle: de som kunne ansettes som lærere før 1. januar 2014, allmennlærere og midlertidig ansatte er unntatt.

Vedtaket om individuelt tilrettelagt opplæring kan gjøre unntak fra kravene, på to måter. Den første gjelder lærerkravet i § 17-3. Unntak er mulig hvis det gir eleven bedre opplæring, men bare når undervisningen gis av personer med universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig godt egnet for elevens behov. Da faller også fagkravet i § 17-4 bort. Den andre gjelder bare fagkravet i § 17-4. Her er unntak mulig når en konkret vurdering av eleven og av opplæringen tilsier det.

PPT har en rolle i dette. I den sakkyndige vurderingen (§ 11-8) skal PPT si hvilken kompetanse de som skal undervise, bør ha, når det er aktuelt å gjøre unntak etter andre eller tredje ledd. Selve unntaket gis i vedtaket om individuelt tilrettelagt opplæring, der kommunen eller fylkeskommunen avgjør saken etter en sakkyndig vurdering (§ 11-7). Retten til opplæringen står i § 11-6, og planen for den i § 11-10.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i opplæringslova →