§ 19-13. Krav til lærerne i opplæring for voksne

Paragrafen avgjør hvem som kan undervise voksne. Den gjør ikke det selv, men henter inn tre regler som ellers gjelder for lærere i skolen: § 17-3 om krav for å bli ansatt i lærerstilling, § 17-4 om faglig kompetanse i undervisningsfagene og § 17-5 om at den best kvalifiserte skal ha stillingen. Reglene gjelder både forberedende og videregående opplæring for voksne.

I praksis betyr det at kommunen og fylkeskommunen som hovedregel må ansette folk med relevant lærerutdanning. Ansettelsen er i utgangspunktet bare fullt lovlig når utdanningen er på plass senest når personen begynner. Er det ingen kvalifiserte søkere, kan andre ansettes midlertidig. Da kan det settes som vilkår at en påbegynt utdanning fullføres. Alternativt kan ansettelsen vare til 31. juli uten et slikt vilkår. Bestemmelsen om undervisningsfag har egne unntak, blant annet for midlertidig ansatte og allmennlærere, og kan fravikes når skolen mangler kvalifiserte lærere. Slik avgjørelse må vurderes på nytt hvert skoleår. Ved konkurranse om en ledig stilling teller utdanning, erfaring og personlig egnethet, sett opp mot kravene i utlysingen.

Andre og tredje ledd gir to unntak og en fullmakt. Kravene gjelder ikke for opplæring i grunnleggende ferdigheter etter § 19-6. Den opplæringen skal likevel foregå under faglig og pedagogisk veiledning. Departementet kan dessuten gi forskrift om kompetansekrav for de som skal undervise i forsterket opplæring i norsk.

Eksempel: En fylkeskommune vil ansette en lærer i videregående opplæring for voksne. Da holder det med veiledning fra en faglig og pedagogisk kyndig person.

Paragrafen står blant flere som overfører skolens regler til voksne. Politiattest for ansatte er regulert i § 19-14, og rett til medvirkning følger i § 20-1.