§ 74. Når saksøkeren dør eller mister handleevnen

Odelslova·LOV-1974-06-28-58

Kort oppsummert

Dør saksøkeren før saken er avsluttet, kan andre odelsrettshavere eller den avdødes livsarvinger tre inn i saken.
Samme rett til inntreden gjelder hvis saksøkeren mister rettslig handleevne og statsforvalteren trekker saken.
Den som vil tre inn, må melde fra innen seks uker etter varsel, eller innen ett år fra dødsfallet uten varsel.
Melder ingen seg innen fristen, avsluttes saken, og fristen kan ikke forlenges i ettertid.

Lovteksten ordrett

§ 74. Når saksøkjaren døyr eller misser rettsleg handleevne før løysingssaka er sluttført

Døyr saksøkjaren før løysingssaka er sluttførd, har dei andre odelsrettshavarane rett til å gå inn i saka i staden hans. Same retten har også dei av livsarvingane til den avlidne som ikkje sjølv ville ha kunne reist løysingssak. At tidsfristen for nokon av dei andre odelsrettshavarane til å reise sjølvstendig løysingssak er ute, hindrar dei ikkje frå å gjere bruk av retten etter denne paragrafen, men i så fall står dei tilbake for alle livsarvingane til den avlidne.

Føresegna i første stykket gjeld tilsvarande dersom saksøkjaren misser si rettslege handleevne før løysingssaka er sluttførd, og statsforvaltaren fråfell saka på hans vegner.

Når nokon har rett som nemnt i første eller andre stykket, skal løysingssaka stoggast inntil vidare. Retten skal så vidt råd er varsle rettshavarane. Seinast 6 veker etter at varsel er mottatt, må ein odelsrettshavar som vil gå inn i saka gi melding om dette til retten. For den som ikkje har fått slikt varsel som nemnt, er fristen eitt år rekna frå dødsfallet. Retten skal la meldinga forkynne for saksøkte, og saka går så vidare. Dersom ingen har meldt seg når fristen går ut, skal løysingssaka hevast. Mot oversitjing av fristen etter dette stykket kan det ikkje gjevast oppfrisking.

Kilde: Lovdata — Odelslova § 74

Hva betyr dette?

§ 74 regulerer hva som skjer dersom saksøkeren i en odelssak dør, eller mister sin rettslige handleevne, før saken er ferdig behandlet. Dør saksøkeren, får de andre odelsrettshaverne rett til å tre inn i saken i hans sted. Samme rett har også de av den avdødes livsarvinger som ikke selv kunne ha reist en egen løsningssak. Har fristen for noen av de andre odelsrettshaverne til å reise sin egen sak løpt ut, hindrer ikke det dem i å bruke denne inntredelsesretten, men da må de stå tilbake for alle den avdødes livsarvinger. Mister saksøkeren i stedet sin rettslige handleevne, og statsforvalteren av den grunn trekker saken tilbake på hans vegne, gjelder de samme reglene om inntreden tilsvarende.

I praksis stanser retten saken så snart et av disse to tilfellene inntreffer, og skal så langt det er mulig varsle dem som har rett til å tre inn. Den som vil overta saken, må melde fra til retten senest seks uker etter at han har mottatt et slikt varsel. Har han ikke fått noe varsel, er fristen i stedet ett år regnet fra dødsfallet. Når retten har fått en melding, skal den forkynnes for saksøkte, og saken går videre derfra. Melder ingen seg innen fristen, blir saken avsluttet, og denne fristen kan ikke forlenges i ettertid, selv om den som er for sent ute har en god grunn.

Bestemmelsen henger sammen med de øvrige reglene om gjennomføringen av en odelssak etter at odelstaksten er blitt endelig, se §§ 68 til 73, og med § 75, som regulerer det motsatte tilfellet: at saksøkeren selv taper odelsretten fordi løsningen eller sikkerhetsstillelsen ikke gjennomføres i tide. § 76 utvider til slutt reglene i dette kapitlet til også å gjelde krav om tilbakesøking.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i odelslova →