§ 4-13. Tillatelse til prøveuttak av mineraler

Mineralloven·LOV-2025-06-20-107
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4-13. Tillatelse til prøveuttak

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan gi en tidsbegrenset tillatelse til prøveuttak til tiltakshaver etter §§ 4-2, 4-3, 5-1 eller 5-2. Tillatelse til prøveuttak kan kun gis for den mengden som er nødvendig for å vurdere forekomstens egenskaper og drivverdighet. Direktoratet kan sette vilkår for tillatelsen.
Direktoratet kan gi tillatelse til prøveuttak dersom
  1. søker har fått samtykke fra grunneieren og berørte bruksrettshavere til å gjennomføre prøveuttaket eller har fått slik rett ved ekspropriasjon etter § 9-1
  2. prøveuttaket, slik det er planlagt, oppfyller krav til forsvarlig mineralvirksomhet i § 2-1 og tiltakshaver oppfyller krav om kompetanse i § 2-2
  3. prøveuttaksplanen oppfyller kravene i § 4-15
  4. søker er et foretak som er registrert i Foretaksregisteret.
Søknaden om tillatelse til prøveuttak kan avslås dersom søkeren tidligere har begått alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne loven eller tidligere minerallovgivning.
Kilde: Lovdata — Mineralloven § 4-13
Hva betyr dette?

§ 4-13 gir grunnlag for at en tiltakshaver kan hente ut en mindre mengde mineraler før det søkes om ordinær utvinning. Formålet er å undersøke om forekomsten er stor og god nok til at drift lønner seg (drivverdig). Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard behandler søknaden, og tillatelsen er alltid tidsbegrenset. Det kan bare hentes ut den mengden som trengs for å vurdere kvaliteten og størrelsen på forekomsten, ikke mer. Direktoratet kan knytte vilkår til tillatelsen, for eksempel om hvordan uttaket skal gjennomføres. For å få tillatelse må flere krav være oppfylt samtidig: søkeren må ha fått grunneierens og eventuelle bruksrettshaveres godkjenning, eller ha fått tilsvarende rett gjennom tvungen avståelse av grunn. Uttaket må også være planlagt forsvarlig, og den som utfører arbeidet må ha nødvendig kompetanse. I tillegg kreves en egen plan for prøveuttaket, og søkeren må være et registrert foretak. Har søkeren tidligere brutt reglene i denne eller en eldre minerallov alvorlig eller gjentatte ganger, kan direktoratet velge å avslå søknaden selv om de øvrige vilkårene er oppfylt.

I praksis er prøveuttak et mellomsteg mellom undersøkelse og full utvinning. Den som har fått undersøkelsestillatelse eller undersøkelsesrett, kan bruke prøveuttaket til å hente opp en testmengde av mineralet og analysere den, før det investeres i en større driftskonsesjon. Tillatelsen etter § 4-13 bygger derfor videre på rettigheter som allerede er etablert etter reglene om undersøkelse eller utvinning, og gir ikke i seg selv rett til varig drift.

Tillatelsen kan bare gis til noen som fra før har undersøkelsesrett etter §§ 4-2 eller 4-3, eller utvinningsrett etter §§ 5-1 eller 5-2; disse paragrafene beskriver hvordan slik rett eller tillatelse oppnås, enten ved avtale med grunneier eller ved søknad til direktoratet. Mangler samtykke fra grunneier, kan retten i stedet skaffes gjennom ekspropriasjon etter § 9-1, som lister opp hvilke rettigheter og hvilken grunn som kan eksproprieres for mineralvirksomhet. Kravene til forsvarlighet og kompetanse i andre ledd viser videre til § 2-1 og § 2-2, som stiller generelle krav til all mineralvirksomhet. Selve søknaden reguleres nærmere i § 4-14, mens innholdet i prøveuttaksplanen som skal legges ved, følger av § 4-15.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i mineralloven →
Gratis vurdering av din sak