§ 9-1. Ekspropriasjon av undersøkelses- og utvinningsrett til mineraler

Mineralloven·LOV-2025-06-20-107
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 9-1. Ekspropriasjon av rettigheter

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan gi tillatelse til ekspropriasjon av
  1. undersøkelsesrett til mineraler
  2. grunn og rettigheter som er nødvendige for undersøkelser av mineraler
  3. grunn og rettigheter som er nødvendige for prøveuttak av mineraler
  4. utvinningsrett til grunneiers mineraler
  5. grunn og rettigheter som er nødvendige for utvinning av mineraler
  6. grunn og rettigheter som er nødvendige for bearbeiding av mineraler i naturlig forbindelse med driften.
Når det er gitt tillatelse til ekspropriasjon av undersøkelsesrett til grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, kan ikke grunneier inngå avtale om undersøkelsesrett eller utvinningsrett til disse mineralene i undersøkelsesområdet med andre enn den som har fått tillatelse til ekspropriasjon, før det er gått ti år siden ekspropriasjonen. Dette gjelder likevel ikke dersom den som har ekspropriert undersøkelsesretten, samtykker, eller der undersøkelsesarbeidet har opphørt.
Tillatelse til ekspropriasjon av utvinningsrett til grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, kan bare gis til den som har undersøkelsesrett til disse mineralene etter avtale eller ekspropriasjonsvedtak som er mindre enn ti år gammelt. Dette gjelder likevel ikke der ingen andre har slik undersøkelsesrett til området og undersøkelser ikke er nødvendig for å påvise at det finnes en drivverdig forekomst av grunneiers mineraler.
Kilde: Lovdata — Mineralloven § 9-1
Hva betyr dette?

Paragrafen gir Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard myndighet til å ekspropriere rettigheter når et mineralselskap trenger tilgang til grunn eller rettigheter som grunneieren selv ikke vil gi fra seg. Ekspropriasjon kan skje på flere stadier av virksomheten: når noen skal lete etter forekomster (undersøkelsesrett), når man vil ta ut prøver for å vurdere om et funn er drivverdig, når man skal starte selve utvinningen av grunneierens mineraler, og når bearbeiding av mineralene skjer i direkte tilknytning til driften. Bestemmelsen inneholder også en beskyttelsesregel for den som har fått ekspropriert undersøkelsesrett til mineraler som ikke regnes som industrimineraler eller lette metaller: grunneieren kan da ikke gi andre avtale om undersøkelse eller utvinning av de samme mineralene i området før det er gått ti år, med mindre rettighetshaveren samtykker eller har avsluttet undersøkelsene. Vil noen andre overta utvinningsretten til slike mineraler ved ekspropriasjon, må de som hovedregel allerede ha undersøkelsesrett gjennom avtale eller et ekspropriasjonsvedtak som er yngre enn ti år - med mindre ingen andre har en slik rett og det uansett ikke trengs videre undersøkelser for å vise at forekomsten er drivverdig.

I praksis er ekspropriasjon etter denne paragrafen en sikkerhetsventil når forhandlinger om frivillig avtale ikke fører fram. Mineralnæringen er avhengig av å komme til enighet med grunneier om tilgang til areal, men blir ikke partene enige, kan direktoratet likevel åpne for at undersøkelser, prøveuttak, utvinning eller bearbeiding gjennomføres. Tiårsregelen i andre og tredje ledd fungerer som en investeringsbeskyttelse: den som har lagt ned arbeid og kostnader i å undersøke et område, skal ikke risikere at grunneieren i mellomtiden gir samme rett videre til en konkurrent. Et eksempel kan illustrere dette: har et selskap fått ekspropriert undersøkelsesrett til mineraler som ikke er industrimineraler eller lette metaller, kan ikke grunneieren inngå ny avtale med et annet selskap om de samme mineralene i området før det har gått ti år - selv om grunneieren skulle ønske det. Vil selskapet gi fra seg undersøkelsesarbeidet før den tid, eller samtykker det til at andre slipper til, faller sperren bort.

Denne paragrafen henger sammen med resten av ekspropriasjonskapittelet. § 9-2 slår fast at oreigningslova og ekspropriasjonserstatningslova gjelder ved siden av mineralloven når ikke annet er bestemt, altså de alminnelige reglene for hvordan en ekspropriasjonssak skal gå for seg. § 9-3 regulerer erstatningen som skal betales til grunneieren og andre rettighetshavere når retten er ekspropriert etter deler av § 9-1 første ledd. I tillegg viser flere andre paragrafer i loven tilbake til § 9-1, blant annet reglene om undersøkelse av byggeråstoff og naturstein (§ 4-2), tillatelse til prøveuttak (§ 4-13), utvinningsrett til byggeråstoff og naturstein (§ 5-1), utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller (§ 5-2), bortfall av driftskonsesjon (§ 6-8) og vektlegging av tiltakets virkninger for naturgrunnlaget for samisk kultur (§ 2-7). Dette viser at ekspropriasjonsadgangen er tett vevd inn i hele systemet for undersøkelse, prøveuttak og utvinning av mineraler.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i mineralloven →
Gratis vurdering av din sak