§ 2-1. Kravet til forsvarlig mineralvirksomhet

§ 2-1 setter et generelt forsvarlighetskrav som gjelder for all mineralvirksomhet, altså leting, undersøkelse og utvinning av mineraler. Kravet har flere sider: virksomheten skal drives på en forsvarlig måte og i tråd med regelverket, den skal ivareta forsvarlig ressursforvaltning og sikkerhet for personell, miljø og omgivelser, og planlegging og gjennomføring skal begrense inngrep i grunn, naturmangfold og kulturminner, samt ulemper for nærmiljøet, så langt det er praktisk og økonomisk forholdsmessig. Loven krever også at virksomheten ikke uten rimelig grunn hindrer eller vanskeliggjør annen næringsvirksomhet i området. Andre ledd utvider forsvarlighetskravet til også å gjelde uttak som omfattes av rapporteringsplikten.

Bestemmelsen fungerer som en overordnet norm som flere andre paragrafer bygger videre på. Når direktoratet vurderer søknader om undersøkelsestillatelse, er ett av vilkårene nettopp at undersøkelsene slik de er planlagt, oppfyller forsvarlighetskravet i § 2-1. Det samme gjelder søknader om prøveuttak og om driftskonsesjon. Også Norges geologiske undersøkelse må følge kravet når den gjennomfører egne undersøkelser og kartlegging. Brudd på forsvarlighetskravet kan få betydning ved vurderingen av overtredelsesgebyr. Paragrafen henger dessuten sammen med lovens saklige virkeområde, og departementet kan gi utfyllende forskrift om forsvarlighetskravet. Rapporteringsplikten som andre ledd viser til, gjelder uttak som hovedsakelig skjer for å tilrettelegge for annen bruk av grunnen, og som overstiger 5000 kubikkmeter. De øvrige kravene i kapittel 2 utfyller forsvarlighetskravet: kompetansekrav, informasjonsplikt, sikringsplikt, oppryddingsplikt, krav om sikkerhetsstillelse, vektlegging av samiske interesser og regler om konsultasjoner.