§ 5-1. Alminnelig og redusert sats for merverdiavgift

Paragrafen er kapittelets utgangspunkt. Første ledd sier at salg og uttak skal avgiftsberegnes med alminnelig sats, med mindre det gjelder fritatt omsetning eller uttak, eller innførsel som ikke utløser avgift. Satsen kalles alminnelig fordi det er den som gjelder når ingen særregel treffer.

Andre ledd knytter de påfølgende paragrafene til Stortingets vedtak om merverdiavgift. Redusert sats gjelder bare der vedtaket sier at den skal brukes. Loven angir altså hvilke områder som kan få lavere sats; om det faktisk skjer, avgjør vedtaket.

Tredje ledd gir departementet adgang til å lage forskrift om forenklet beregning for varer som reisende tar med seg til personlig bruk utover den avgiftsfrie kvoten.

Blant de påfølgende paragrafene finner vi områdene med redusert sats. Næringsmidler kommer i § 5-2, men næringsmidler som selges som del av servering får alminnelig sats. Persontransport står i § 5-3, transport av kjøretøy på fartøy på innenlands veisamband i § 5-4, og romutleie i hotell og lignende i § 5-5. Kinoforestillinger står i § 5-6, statlige tilskudd til allmennkringkasting i § 5-7, fiskeres omsetning gjennom fiskesalgslag i § 5-8 og adgang til museer og gallerier i § 5-9.

Rekkefølgen blir derfor: sjekk om omsetningen er fritatt, sjekk om vedtaket gir redusert sats, og bruk ellers alminnelig sats. Eksempel: en virksomhet selger en tjeneste som ikke er nevnt i noen av reglene om redusert sats og ikke er fritatt. Da beregnes avgift med alminnelig sats. Selger virksomheten i stedet persontransport, er det redusert sats, jf. § 5-3.