Hvordan fungerer MVA for en restaurant med både servering og take-away?

Hvorfor servering og take-away har ulik sats

Regelen står i merverdiavgiftsloven § 5-2. Næringsmidler (all mat og drikke som er ment for mennesker) har redusert sats, som er 15 prosent. Når de samme næringsmidlene selges som del av en serveringstjeneste, gjelder alminnelig sats, 25 prosent.

Serveringstjeneste betyr at du leverer mat eller drikke fra et serveringssted, altså et sted som har eller skal ha serveringsbevilling og der det er lagt til rette for at gjestene spiser i lokalet. Forskriften til loven sier at det ikke er servering når varene ikke skal spises på stedet. Det er grunnlaget for at take-away får 15 prosent.

Noen varer er aldri næringsmidler etter loven: alkoholholdig drikke, tobakk, legemidler og vann fra vannverk. Øl og vin har derfor 25 prosent uansett om gjesten drikker det ved bordet eller tar det med.

Hva som avgjør om et salg er take-away

Skatteetaten har lagt til grunn at det som teller, er om maten skal spises på stedet, slik det ser ut når salget skjer. Om maten faktisk blir spist i lokalet, er ikke det som bestemmer satsen. Restauranten må likevel ha noe å vise til. Ting som tyder på take-away, er en egen kasse eller luke for mat som skal tas med, at kassen spør «spise her eller ta med?», egne take-away-priser og emballasje som egner seg til å bære maten bort, for eksempel poser, esker og beger med lokk.

En restaurant som selger begge deler, må legge opp salget slik at de to formene skilles på en ryddig måte. Har den en slik rutine, trenger den ikke følge med på hver enkelt kunde etterpå. Setter en kunde seg ned med maten han sa han skulle ta med, endrer ikke det salget.

Kassasystemet og regnskapet

Salg med ulike satser skal vises hver for seg og summeres hver for seg (bokføringsforskriften § 5-1-5). I praksis betyr det egne knapper eller varenummer for «spise her» og «ta med» i kassen, slik at dagsoppgjøret (Z-rapporten) viser hvor mye som er solgt med 25 og 15 prosent. Kassasystemet må ha produkterklæring, og hvert salg skal registreres når det skjer. Les mer om krav til kassasystem.

Serveringssteder som skjenker øl, vin eller brennevin, har noen ekstra krav. Omsetningen skal kunne spesifiseres på varegrupper som mat, øl, vin, brennevin og annen drikke, og salget skal registreres fortløpende, for eksempel på bordnummer (bokføringsforskriften §§ 8-5-2 og 8-5-3). Restauranter, gatekjøkken og catering skal også føre personalliste med navn og arbeidstid for alle som jobber (§ 8-5-6).

Levering, catering og innkjøp

Mat som kjøres hjem til kunden, skal ikke spises i lokalet. Utgangspunktet er da 15 prosent, også når bestillingen går gjennom en leveringsplattform. Provisjonen plattformen tar, er en egen tjeneste til restauranten, og restauranten får fradrag for MVA på den.

Ved catering kommer det an på hva du leverer. Leverer du bare maten, er utgangspunktet 15 prosent. Stiller du også med servitører, dekking og rydding hos kunden, kan leveransen bli en serveringstjeneste med 25 prosent.

På innkjøpssiden betaler restauranten 15 prosent MVA på råvarene og trekker det fra som inngående MVA, uansett hvilken sats maten selges med. Emballasje, utstyr og rengjøring har 25 prosent MVA ved innkjøp, og den får restauranten også fradrag for når den er registrert. Mat som går til de ansattes egne måltider, gir ikke fradrag. Fradragsretten omfatter ikke kost til innehaver og ansatte (§ 8-3).

Kort oppsummert

• MVA på take-away er 15 prosent. Mat og alkoholfri drikke som serveres i lokalet, har 25 prosent.
• Alkohol har alltid 25 prosent.
• Det er hensikten ved kjøpet som teller, så restauranten trenger en fast rutine, for eksempel å spørre kunden.
• Kassen må skille satsene, og dagsoppgjøret skal vise salget med 25 og 15 prosent hver for seg.
• Restauranten får fradrag for MVA på råvarer, men ikke på mat til de ansatte.