§ 5-2. Redusert sats på næringsmidler

Paragrafen gir lavere avgift på mat og drikke. Første ledd sier at redusert sats gjelder når næringsmidler selges, tas ut av virksomheten eller føres inn til landet. Det er likevel et viktig unntak: Når maten inngår i en serveringstjeneste, brukes alminnelig sats. Andre ledd gir en vid definisjon av næringsmiddel. Den omfatter alt som er bestemt til å spises eller drikkes av mennesker, og også andre varer som er ment for konsum. Tredje ledd holder noen varer utenfor begrepet, blant dem legemidler og alkoholholdig drikke. Fjerde ledd lar departementet gi forskrift om hva begrepene næringsmiddel, serveringstjeneste og omsetning av næringsmidler betyr.

Grensen mellom vanlig salg og servering avgjør ofte satsen. Eksempel: En selger leverer en matvare til en kjøper som tar den med seg. Da er det omsetning av næringsmiddel, og satsen er redusert. Leverer selgeren maten som del av en serveringstjeneste, er satsen alminnelig. Paragrafen selv sier ikke hvor grensen går. Fjerde ledd gir departementet adgang til å presisere dette i forskrift. Legemidler og tobakk faller utenfor begrepet, og kommer dermed ikke inn under den reduserte satsen etter denne paragrafen.

Sammenhengen med § 5-1 er sentral. Den paragrafen gjør alminnelig sats til hovedregel, og § 5-2 er en av særreglene som gir redusert sats. Serveringsunntaket gjør at samme vare kan få ulik sats, alt etter om den selges alene eller som del av en servering. Vann fra vannverk faller utenfor næringsmiddelbegrepet i denne paragrafen. Andre områder med redusert sats står i §§ 5-3 til 5-9, blant annet persontransport i § 5-3 og kinoforestillinger i § 5-6.