§ 4-12. Grunnlaget for avgift på tjenester kjøpt fra utlandet

Paragrafen sier hva avgiften regnes av når en tjeneste er kjøpt fra utlandet og kjøperen selv skal beregne avgift etter § 3-30. Grunnlaget er vederlaget, altså det som betales for tjenesten. Reglene om grunnlag ved vanlig omsetning i Norge gjelder tilsvarende.

Andre ledd tar for seg betaling i utenlandsk valuta. Beløpet skal regnes om til norske kroner med kursen på leveringstidspunktet, slik den er fastsatt etter vareførselsloven § 6-12. Den paragrafen sier at tollmyndighetenes gjeldende kurs skal brukes når valuta må omregnes for å finne tollverdien. Den gir også departementet adgang til å gi forskrift om hvordan kursen fastsettes. Merverdiavgiften bruker dermed samme kurs som tollen, men omregner på leveringstidspunktet.

Tredje ledd lar departementet gi forskrift om grunnlaget for fjernleverbare tjenester som er avgiftspliktige etter § 3-30 andre ledd. Det er tilfellene der mottakeren har hjemsted utenfor Norge, men bruker tjenesten her i virksomhet som hører hjemme i Norge.

Paragrafen er kapittel 4s parallell til § 3-30, og den bygger på at reglene for omsetning kan brukes tilsvarende. I kapitlet finnes blant annet § 4-4 om interessefellesskap og § 4-7 om tap på fordringer. Grunnlaget ved uttak er regulert i § 4-9 og ved innførsel av varer i § 4-11. Sistnevnte bruker tollverdien som utgangspunkt, mens tjenester her tar utgangspunkt i vederlaget.

Eksempel: En næringsdrivende i Norge kjøper en fjernleverbar tjeneste fra en utenlandsk leverandør og betaler i utenlandsk valuta. Avgiften regnes av vederlaget. Beløpet omregnes til norske kroner med kursen på leveringstidspunktet.