§ 20-6. Klage over vedtak fra felles nemnd i vertskommunesamarbeid

Paragrafen sier hvem som behandler klager når en felles folkevalgt nemnd i et vertskommunesamarbeid har truffet et vedtak. Klageretten følger av forvaltningsloven § 28 første ledd. Den lar en part, eller en annen med rettslig klageinteresse, klage til organet som står nærmest over det som traff vedtaket. Her sier kommuneloven at klageinstansen er en eller flere særskilte klagenemnder. Kommunestyrene eller fylkestingene i deltakerkommunene oppnevner dem.

Den felles nemnda er underinstans (organet som først har avgjort saken). Det følger av forvaltningsloven § 33 andre ledd. Etter den bestemmelsen skal underinstansen undersøke det klagen gir grunn til. Finner den klagen begrunnet, kan den selv oppheve eller endre vedtaket. Ellers sendes saken videre til klageinstansen. Nemnda er også underinstans der en lov peker ut et statlig organ som klageinstans.

Klagenemnda har egne regler. Alle deltakerne skal være representert i nemnda. Den velger selv leder og nestleder, og reglene om utvalg gjelder så langt de passer.

Klageinstansen kan ikke bruke omgjøringsreglene i forvaltningsloven § 35 andre og tredje ledd. Disse reglene lar en klageinstans eller overordnet organ omgjøre underordnede vedtak i visse tilfeller også til skade for parten. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må regnes som ugyldige.

Eksempel: en innbygger i en samarbeidskommune klager på et vedtak fra den felles nemnda. Nemnda vurderer først klagen selv. Opprettholder den vedtaket, går saken til klagenemnda, der alle deltakerkommunene er representert.

Kapittelet har en tilsvarende regel for administrativt samarbeid i § 20-5. Der er klageinstansen den kommunen eller fylkeskommunen som har delegert myndigheten. Den felles nemnda er opprettet etter § 20-3. Lovlighetskontroll i § 20-7 er en annen kontrollvei enn klage.