§ 14-16. Lån til andres investeringer og til å innfri kausjoner

Paragrafen lar kommuner og fylkeskommuner låne penger til investeringer som andre skal eie, i visse tilfeller. Den handler om tre situasjoner: tilskudd til en annen kommune, tilskudd til et selskap som kommunen er med på å eie, og innfrielse av en kausjon.

Første ledd gjelder tilskudd til investeringer i varige driftsmidler som en annen kommune eier. En kommune kan lånefinansiere slike tilskudd, men bare på områder der kommunene har et lovpålagt ansvar. Det samme gjelder mellom fylkeskommuner.

Andre ledd gjelder selskaper. Kommunen eller fylkeskommunen kan låne til tilskudd for investeringer i et selskap den har eierandel i, hvis kommuner eller fylkeskommuner har bestemmende innflytelse i selskapet. Igjen må investeringen ligge på et område der kommunene har et lovpålagt ansvar. Lånet kan ikke være større enn eiernes samlede investeringstilskudd, justert for kommunens eierandel.

Tredje ledd åpner for å ta opp lån til å innfri garantiansvar når kommunen har gått inn som kausjonist for andres forpliktelser. Å stille slik sikkerhet i utgangspunktet er strengt begrenset i § 14-19 om garantier, og § 14-20 slår fast at kommunen ikke kan pantsette eiendeler til sikkerhet for andres gjeld.

Eksempel: To kommuner samarbeider om et bygg som den ene eier, på et område der begge har et lovpålagt ansvar. Den andre kommunen kan da ta opp lån for å gi tilskudd til investeringen. Gjelder investeringen et område uten slikt ansvar, faller den utenfor.

Paragrafen er en av lånehjemlene som § 14-14 viser til. Der kreves det at tiltaket har bevilgning i investeringsbudsjettet, og lån etter denne paragrafen skal avdras årlig etter § 14-18. § 14-9 om skillet mellom drift og investering viser også til paragrafen. § 14-15 og § 14-17 regulerer andre typer lån, og § 14-13 gjelder finansreglementet.