§ 14-14. Vilkår for å ta opp lån i kommuner og fylkeskommuner

Paragrafen er portalen for kommunal lånefinansiering. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån til formålene som er beskrevet i §§ 14-15 til 14-17 og til andre formål som en annen lov gir hjemmel for. Eksisterende lån kan refinansieres, altså erstattes av nye.

Formålene i nabo-paragrafene er ganske konkrete. § 14-15 gjelder lån til investeringer i varige driftsmidler som kommunen selv skal eie, kjøp av aksjer i et eiendomsselskap, driftskreditt og likviditetslån. § 14-16 gjelder lån til tilskudd for andres investeringer og til å innfri en kausjon. § 14-17 gjelder videre utlån når låntakeren skal investere og ikke driver næringsvirksomhet.

Lån kan bare tas opp innenfor rammene som kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt. For lån etter § 14-15 første og andre ledd, § 14-16, § 14-17 første ledd og lån med hjemmel i annen lov kreves det i tillegg at tiltaket har en bevilgning i investeringsbudsjettet. Uten bevilgning kan kommunen ikke ta opp lånet.

Kommunen kan opprette et lånefond. Fondet skal ha eget budsjett og regnskap, og de samme reglene om lån gjelder ved opptak til fondet.

Før kommunen inngår en låneavtale, må den dokumentere overfor motparten tre ting: at lånet har et lovlig formål, at det holder seg innenfor rammene fra kommunestyret eller fylkestinget, og, der det kreves, at tiltaket har dekning i investeringsbudsjettet. Er avtalen i strid med første eller andre ledd, er den ugyldig hvis långiveren forsto eller burde ha forstått det.

Eksempel: En kommune vil ta opp lån til å bygge noe den skal eie selv. Kommunestyret har vedtatt en låneramme, og investeringsbudsjettet har en bevilgning til tiltaket. Da kan kommunen ta opp lånet, og den kan dokumentere dette for långiveren. Mangler bevilgningen, er det ikke hjemmel til å ta opp lånet.

Lån til formålene i §§ 14-15 og 14-16 skal etter § 14-18 avdras årlig. § 14-13 om finansreglementet og § 14-10 om balanse i budsjettet hører til samme regelverk.