§ 14-19. Garantier og kausjon fra kommunen
- Garanti eller kausjon for andres virksomhet er forbudt når den gir stor risiko eller gjelder næring.
- Garantien er som hovedregel bare gyldig med departementets godkjenning.
- Små beløp trenger ikke godkjenning, men mottakerens kjennskap til bruddet kan gjøre garantien ugyldig.
- Departementet kan gi forskrift om varighet, innhold og beløpsgrense.
§ 14-19. Garantier
Paragrafen setter grenser for når en kommune eller fylkeskommune kan gå god for andres økonomi. Med garanti menes kausjon og lignende ordninger: kommunen lover å betale hvis en annen part ikke gjør det. Kommunen kan ikke gi slik garanti for virksomhet andre driver, hvis garantien gir stor økonomisk risiko eller er knyttet til næringsvirksomhet. Hver av de to grunnene alene er nok til at garantien er forbudt.
Et garantitilsagn er som hovedregel bare gyldig hvis departementet har godkjent kommunens vedtak om garantien. Departementet skal bare vurdere om garantien bryter forbudet eller en forskrift til paragrafen. Bryter den forbudet, kan departementet ikke godkjenne den. Har departementet først godkjent, står garantien fast, selv om den senere viser seg å stride mot forbudet.
Garantier for små beløp trenger ikke godkjenning. Slike tilsagn er likevel ugyldige hvis mottakeren forsto, eller burde ha forstått, at garantien brøt forbudet i første ledd. Departementet kan gi forskrift om hvor lenge en garanti kan vare, hva garantivedtaket må inneholde, og hvor grensen for små beløp går.
Paragrafen må leses sammen med reglene om lån og andre sikkerheter i nærheten. Tittelen på § 14-16 nevner lån til innfrielse av kausjoner, altså at kommunen kan låne for å dekke en kausjon den har påtatt seg. § 14-20 forbyr at kommunen pantsetter egne eiendeler til sikkerhet for andres forpliktelser, og gjør slik pantsetting ugyldig. § 14-17 om videre utlån bruker den samme risikoterskelen: utlånet skal ikke gi vesentlig økonomisk risiko.
Eksempel: En kommune vil gå god for et lån som et privat selskap som driver næring, skal ta opp. Garantien er da forbudt etter første ledd, og departementet kan ikke godkjenne den.