§ 14-11. Inndekning av merforbruk i kommunekassen og fylkeskommunekassen

Et merforbruk er et underskudd i driftsregnskapet, altså at kommunen har brukt mer enn den hadde inntekter til. Paragrafen sier hvor lang tid kommunen eller fylkeskommunen har til å rette opp slike underskudd. Reglene gjelder kommunekassen og fylkeskommunekassen, ikke foretak og samarbeid.

Hovedregelen er at merforbruket skal dekkes inn i budsjettåret etter at det oppsto. Klarer ikke kommunen det, kan det trekkes ut til det andre året etter at underskuddet oppsto, men ikke lenger.

Det finnes en utvidet frist. Kommunestyret eller fylkestinget kan i særlige tilfeller vedta at merforbruket skal dekkes inn over inntil fire år. Blir de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av inndekning uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne et vedtak om en enda lengre periode. Det er altså tre trinn: ett år, to år og så fire år, og utover fire år bare med departementets godkjenning.

Tredje ledd gjelder investeringsregnskapet. Et udekket beløp der skal føres opp til dekning på investeringsbudsjettet året etter at det oppsto. Her er det ingen utvidet frist.

Eksempel: Kommunen avslutter et regnskapsår med underskudd i driften. Underskuddet skal dekkes i budsjettet for neste år. Er det ikke mulig, må resten dekkes året etter der igjen. Vil kommunestyret bruke lengre tid, må det vedta det som et særlig tilfelle og holde seg til fire år.

Paragrafen henger tett sammen med § 14-10, som krever at årsbudsjettet dekker inn tidligere års merforbruk. § 14-12 har tilsvarende regler for kommunale foretak, interkommunale politiske råd og oppgavefellesskap, og § 14-9 om skillet mellom drift og investering forklarer forskjellen på de to regnskapene. Sammen med § 14-13 om finansreglementet inngår den i kommunens økonomiske rammeverk.