Slik krever du grensefastsetting i jordskifteretten
Du krever grensefastsetting ved å sende et underskrevet, skriftlig krav til jordskifteretten der eiendommene ligger. Kravet må si hvilke eiendommer saken gjelder, hvem partene er, hva du vil oppnå og hvilke bevis du har. Retten sjekker at vilkårene er oppfylt, sender kravet til motparten og setter en frist for merknader. Deretter kalles dere inn til rettsmøte.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem kan kreve grensefastsetting
Den som eier fast eiendom, har en rett knyttet til eiendommen eller er fester, kan sette fram krav om sak (jordskiftelova § 1-5). Retten til å kreve sak kan du ikke avtale bort. En avtale mellom naboene om å aldri gå til jordskifteretten, binder altså ikke.
Kravet gjelder det som i loven heter grensefastsetting. Jordskifteretten kan fastsette grenser for grunneiendom, anleggseiendom, uteareal som inngår i en eierseksjon, jordsameie og festegrunn (§ 4-2). I samme sak kan retten avgjøre uenighet om eiendomsrett og bruksrett som er nødvendig for å løse saken, hvis en part krever det.
Hvor og hvordan du sender kravet
Kravet sendes til jordskifteretten i det jordskiftesoknet eiendommen ligger (§ 6-3). Ligger eiendommen i flere sokn, kan du velge en av rettene. Hvis den retten du sender til ikke har domsmakt der eiendommen ligger, overfører den saken til en rett som har det.
Etter § 6-2 skal kravet være skriftlig og underskrevet. Saken kan også reises muntlig, og kravet kan settes opp som prosesskriv.
Så langt det er mulig skal kravet nevne:
- hvilke eiendommer saken gjelder
- navn og adresse til partene, representanter og eventuelle prosessfullmektiger
- om det trengs meddommere og om de bør ha særskilt kunnskap
- hva du vil oppnå med kravet
- hvilke bevis du vil føre, og annen dokumentasjon
Kravet skal gjøre det mulig for retten å behandle saken forsvarlig og for motparten å ta stilling til det. Om mulig skal du vise området det gjelder på et kart. For grensefastsetting betyr det i praksis at du peker ut den grensestrekningen du er uenig om, og forklarer hva du mener grensen er og hvorfor.
Hva retten gjør når kravet kommer inn
Når kravet kommer inn, undersøker retten om vilkårene for å behandle saken er til stede (§ 6-4). Har kravet mangler som kan rettes, skal retten veilede deg og sette en frist for retting. Retten skal ta særlig hensyn til at parter uten prosessfullmektig trenger veiledning, men den kan ikke gi råd om hva du bør hevde i selve tvisten.
Deretter forkynner retten kravet for de andre partene og ber om deres syn (§ 6-5). Merknadene skal normalt være skriftlige, og fristen skal normalt ikke være kortere enn tre uker. Vil en part ha meddommere i det første rettsmøtet, må kravet om det stå i merknadene.
Retten lager en plan for behandlingen etter å ha drøftet den med partene. Innkallingen til det første rettsmøtet forkynnes for alle som saken angår, og innkallingsfristen skal være minst to uker. Er det uklart hvem som eier eller har en rett, kan retten kalle inn med kunngjøring i lokalaviser og oppslag. Da går det minst seks uker fra kunngjøringen til rettsmøtet.
Rettsmøtet, mekling og avgjørelse
I rettsmøtet forklarer partene seg og legger frem dokumenter og andre bevis. Retten skal vurdere på ethvert trinn om mekling kan føre til en minnelig løsning. Under meklingen skal retten ikke ha særmøter med hver part.
Er partene enige, kan resultatet gjøres til et rettsforlik. Er det ikke tvist, utarbeider retten et forslag til grensene som skal behandles skriftlig, og partene får normalt minst to uker til å uttale seg. Ellers avgjør retten saken ved dom. Dommen må være skriftlig og begrunnet, og kan ankes til lagmannsretten.
Når avgjørelsen er rettskraftig, skal retten merke og koordinatfeste grensene så langt det er mulig, og sørge for at et utdrag av rettsboka blir tinglyst. Retten kan utsette den varige merkingen til alle avgjørelser er rettskraftige. Retten fastsetter også hvordan kostnadene ved det endelige grensearbeidet skal dekkes.
Du kan trekke kravet frem til retten avgjør saken ved dom.
Hva det koster å sette fram kravet
Den som krever sak, betaler fem ganger rettsgebyret som inngangsgebyr (§ 7-2). Trekkes eller avvises kravet før retten har behandlet realiteten, settes det ned til to ganger rettsgebyret. Rettsgebyret endres jevnlig, så sjekk gjeldende beløp hos domstolene. Senere kommer partsgebyr og gebyr for merking og koordinatfesting.
kravet fra hytteeieren
Elisabeth Rønning eier en hytte på en fjelltomt. Naboen Magnus Teigen har lagt en veg og satt opp en bod som Elisabeth mener ligger på hennes side av grensen. De er enige om at grensen ikke er skikkelig merket, men ikke om hvor den går. Hun har skjøtet og et gammelt kart.
Elisabeth sender et underskrevet krav til jordskifteretten i det soknet hytta ligger. Hun beskriver begge eiendommene, nevner Magnus som motpart, forklarer at hun vil ha grensen mellom punkt A og B fastsatt, og legger ved skjøtet, kartet og bilder. Retten ber henne rette opp et manglende gårds- og bruksnummer, og gir en frist for det.
Magnus får kravet og tre uker til å uttale seg. Deretter kalles de inn til rettsmøte med minst to ukers varsel. Som den som har krevd saken, betaler Elisabeth inngangsgebyret på fem ganger rettsgebyret.
Kort oppsummert
- Du krever grensefastsetting ved å sende et skriftlig, underskrevet krav til jordskifteretten der eiendommen ligger.
- Kravet skal nevne eiendommene, partene, hva du vil oppnå og hvilke bevis du har, og gjerne vise området på kart.
- Retten rettleder om feil kan rettes, sender kravet til motparten og setter normalt minst tre ukers frist for merknader.
- Innkalling til første rettsmøte skal normalt være minst to uker før.
- Inngangsgebyret er fem ganger rettsgebyret, og kravet kan trekkes frem til dom.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.