Må grensetvisten gjennom forliksrådet først?
Nei, en grensetvist kan bringes direkte inn for jordskifteretten uten å gå til forliksrådet først. Jordskiftelova har ikke noe krav om forliksråd, og saken starter med et skriftlig krav til jordskifteretten der eiendommen ligger. Velger du i stedet å gå til tingretten med en sak om formuesverdier, gjelder tvistelovens regel om at forliksrådet normalt skal behandle saken først. Jordskifteretten må selv vurdere mekling i hver sak.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor forliksrådet ikke er et krav i jordskifteretten
Forliksrådet er første instans for mange sivile tvister. Etter tvisteloven § 6-2 skal forliksrådet behandle en sak om formuesverdier før den kan tas til behandling i tingretten. Den regelen gjelder for saker som skal til tingretten.
Jordskifteretten er en egen domstol med egne regler. Jordskiftelova sier at sak kan reises ved et skriftlig krav til jordskifteretten (§ 6-2). Retten undersøker så om vilkårene for å behandle saken er til stede, men forliksrådsbehandling er ikke et av vilkårene i loven. Loven lister i tillegg hvilke kapitler i tvisteloven som gjelder i jordskifteretten, og kapittelet om forliksrådet står ikke blant dem.
Resultatet er at du og naboen kan gå rett til jordskifteretten med grensetvisten. Det gjelder grensefastsetting og de eiendomsrettslige spørsmålene som hører med til den saken.
Du må likevel prøve å løse det med naboen
Selv om reglene ikke krever forliksråd, er det sjelden lurt å starte en sak uten å ha snakket med naboen. Tvisteloven har en regel om at man skriftlig skal varsle motparten før en sak reises. Kapittelet er ikke blant dem som jordskiftelova § 6-1 viser til, men prinsippet er likevel klokt. Skriv ned hva du mener, hvilke dokumenter du bygger på, og hva du ønsker. Da vet naboen hva det gjelder, og du har dokumentert at du har prøvd.
Jordskifteretten skal dessuten selv vurdere mekling på ethvert trinn i saken (§ 6-17). Under meklingen skal retten verken ha særmøter med partene eller gi forslag som kan svekke tilliten til at den er upartisk. Blir dere enige, kan resultatet bli et rettsforlik.
Når forliksrådet likevel kan komme inn
Forliksrådet kan bli aktuelt hvis du velger tingretten. Noen nabotvister handler om penger, for eksempel erstatning for et tre som er felt, en skade på et gjerde eller kostnader til flytting. Slike pengekrav hører vanligvis ikke med i en ren grensesak. Da gjelder vanlige regler: saken om formuesverdier skal normalt gjennom forliksrådet først. Unntak er blant annet at utenrettslig mekling etter tvistelovens kapittel 7 er gjennomført, med flere. Unntakene er listet i tvisteloven § 6-2 andre ledd.
Er det sammenheng mellom grensespørsmålet og pengekravet, bør du vurdere hva som er hovedspørsmålet. Det er vanligvis grensen som avgjør om du har noe krav. Da er det naturlig å få grensen fastsatt først. Les mer om forliksrådet i nabokonflikter og mekling i nabosaker.
Mekling utenfor retten
Dere kan også avtale utenrettslig mekling etter tvisteloven kapittel 7, med en mekler som ikke er dommer. Avtalen skal være skriftlig og vise at tvistelovens regler om utenrettslig mekling skal gjelde. Dere kan når som helst kreve meklingen avsluttet (tvisteloven § 7-1). Meklingen er frivillig, og hvis den ikke fører frem, kan du fortsatt reise sak. Er meklingen gjennomført, trenger du ikke gå veien om forliksrådet hvis saken senere havner i tingretten.
Mekling kan være en god vei når dere vil ha en løsning som tar hensyn til fremtidig forhold mellom nabofamilier. Mekling gir rom for løsninger som en dom ikke alltid kan gi, for eksempel en avtale om bruk av arealer.
nabolinjen og gjerdet
Gudrun Myhre og naboen Pål Sandvik er uenige om hvor tomtegrensen går. Pål har satt opp et nytt gjerde, og Gudrun mener det står en halv meter inne på hennes tomt. De har snakket sammen uten å komme noen vei. Gudrun lurer på om hun må ta en tur innom forliksrådet.
Hun trenger ikke det. Hun sender et underskrevet krav om grensefastsetting til jordskifteretten, med skjøte, kart og bilder av gjerdet. Retten undersøker kravet, sender det til Pål og setter en frist for merknader.
Hadde Gudrun også krevd 8 000 kroner i erstatning fordi Pål hadde ødelagt en hekk hos henne, ville det kravet vært en sak om penger. Det kunne hun ikke ha fått avgjort i jordskifteretten som en del av grensesaken uten videre. Hun måtte da ha tatt det opp for forliksrådet, med mindre et av unntakene i tvisteloven passet.
Hva som avgjør om du bør gå til jordskifteretten
Sakens art avgjør forumet. Er hovedspørsmålet hvor grensen går, hører saken til jordskifteretten. Er hovedspørsmålet erstatning eller andre økonomiske krav mellom naboene, hører saken til forliksråd og tingrett. Dere kan også nevne i kravet at dere vil ha avgjort uenighet om eiendomsrett eller bruksrett, hvis det trengs for å avgjøre grensen (§ 4-4).
Du kan trekke kravet om grensefastsetting frem til jordskifteretten avgjør saken ved dom (§ 6-19). Inngangsgebyret på fem ganger rettsgebyret er likevel en grunn til å vurdere nøye før du starter.
Kort oppsummert
- En grensetvist kan bringes direkte inn for jordskifteretten uten forliksråd.
- Forliksrådsregelen i tvisteloven § 6-2 gjelder saker som går til tingretten, med unntak for blant annet gjennomført utenrettslig mekling.
- Du bør likevel forsøke å løse tvisten skriftlig med naboen først, og jordskifteretten vurderer selv mekling i saken.
- Pengekrav mellom naboene hører ikke til i en ren grensesak og følger vanlige regler om forliksråd og tingrett.
- Kravet om grensefastsetting kan trekkes frem til dom.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.