§ 8-1. Hva som regnes som pensjonsordningens midler

Paragrafen definerer hva som regnes som pensjonsordningens midler. Kort sagt er det kapitalen som er spart opp for medlemmene, pluss innskuddsfondet. Er ordningen opprettet i et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse, hører også bufferfondet som er knyttet til ordningen med.

Har ordningen investeringsvalg for pensjonskapitalen, gjelder samme regel for midlene som er knyttet til samtlige medlemmer i ordningen.

Kapital som ligger i pensjonskapitalbevis, hører ikke til ordningens midler. Bevis utstedes etter § 6-2 når medlemskapet opphører, og skaper et eget rettsforhold mellom institusjonen og den som får beviset. Også bevis utstedt etter § 7-2, som gjelder uttak av alderspensjon, er utenfor. Kombinerer en arbeidstaker uttak med jobb i foretaket, får vedkommende bevis bare for den delen som tas ut. Den delen får altså eget bevis, og resten blir i ordningen.

Kapittel 8 bygger videre på definisjonen. Midlene skal disponeres etter reglene i loven eller regler gitt i medhold av den (§ 8-2), og holdes atskilt fra foretakets egne midler (§ 8-3). De skal forvaltes etter kapitalforvaltningsreglene (§ 8-4). Midlene kan flyttes til en annen institusjon, og styringsgruppen skal først få uttale seg (§ 8-5). Avgrensningen i § 8-1 avgjør dermed hva disse reglene omfatter.

Eksempel: Et medlem slutter i foretaket og får et pensjonskapitalbevis. Kapitalen til dem som fortsatt er medlemmer, hører fortsatt til ordningens midler, sammen med innskuddsfondet.