§ 5-2. Forholdsmessighetsprinsippet i innskuddsplanen

Prinsippet i første ledd er at pensjonsinnskudd ikke skal utgjøre en større andel av lønnen for dem som tjener mye enn for dem som tjener lite. Planen skal altså ikke gi de høytlønte en høyere prosentandel. Det finnes likevel et viktig unntak. Innskuddet kan beregnes med en prosentsats for lønn opp til 12 G (G er folketrygdens grunnbeløp), og med et ekstra tilleggsinnskudd i prosent for den delen av lønnen som ligger mellom 7,1 og 12 G.

Andre ledd gjelder ordninger der pensjonskapitalen ved starten av utbetalingsperioden skal gjøres om til en pensjonsforsikring (en avtale som gir pensjon basert på forutsetninger om hvor lenge folk lever). Etter § 2-5 skal regelverket avgjøre om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden forvaltes videre i en spareavtale eller gjøres om til pensjonsforsikring. I slike ordninger skal vurderingen av forholdsmessighet ta hensyn til at kvinner og menn har ulik dødelighet.

Tredje ledd handler om deltid. Innskuddet for en deltidsansatt skal tilsvare den delen av innskuddet ved full stilling som stillingsbrøken utgjør.

§ 5-1 sier at innskuddsplanen skal gjelde for alle medlemmene, og § 5-2 setter en grense for hvordan planen kan fordele innskuddene mellom lønnsnivåer. § 5-3 viser hvilke måter innskuddet kan regnes ut på, for eksempel som en prosent av lønnen. § 5-4 lar Kongen sette øvre grenser. Ved anvendelsen av § 5-2 til § 5-4 er det lønn etter § 5-5 som teller, og § 5-5 viser dermed tilbake hit. § 5-6 gir regler om medlemmenes egne innskudd.

Eksempel: Et medlem har halv stilling. Innskuddet skal da være halvparten av det medlemmet ville fått i full stilling. Planen kan bruke én prosentsats for lønn opp til 12 G og legge til et tilleggsinnskudd for delen av lønnen mellom 7,1 og 12 G, uten å bryte forholdsmessighetskravet.