Maksimalt innskudd i innskuddspensjon: 7 og 25,1 prosent forklart
Arbeidsgiveren kan sette innskuddet i innskuddspensjon til høyst 7 prosent av lønn inntil 12 G. For den delen av lønnen som ligger mellom 7,1 og 12 G, kan det legges til et tilleggsinnskudd på høyst 18,1 prosent, slik at innskuddet for denne delen kan være 25,1 prosent. Det betales ikke innskudd for lønn over 12 G. Grensene står i forskriften til innskuddspensjonsloven, og kostnader til administrasjon og forvaltning kommer i tillegg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tallene 7 og 25,1 prosent blir ofte lest som to ulike satser for to ulike grupper. Det er de ikke. De hører sammen i én trapp, og begge gjelder bare deler av lønnen din. Her ser du hvordan trappen er bygget opp, og hva maksimum blir i kroner.
Maksimalt innskudd: hva grensene er og hvor de står
Innskuddspensjonsloven § 5-4 gir Kongen adgang til å fastsette maksimale innskudd. Det er gjort i forskrift til innskuddspensjonsloven, del 4 § 4-2. For innskudd som er en prosent av lønnen, sier forskriften:
- Innskuddet kan ikke settes høyere enn 7 prosent av samlet lønn inntil 12 G.
- For lønn mellom 7,1 G og 12 G kan det i tillegg gis et tilleggsinnskudd på høyst 18,1 prosent av denne lønnen.
- Det skal ikke betales innskudd for lønn over 12 G.
Betaling for administrasjon og forvaltning av ordningen kommer i tillegg til grensene.
Legger du 7 og 18,1 sammen, får du 25,1 prosent. Det tallet gjelder bare lønn mellom 7,1 og 12 G. Under 7,1 G er taket 7 prosent.
Hva G er, og hva grensene betyr i kroner
G er folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2026 er det 136 549 kroner. Da blir de to nivåene:
- 7,1 G er 969 498 kroner
- 12 G er 1 638 588 kroner
Den delen av lønnen som ligger mellom 969 498 og 1 638 588 kroner, kan altså få 25,1 prosent. Har du lønn over 1 638 588 kroner, er det ikke rom for innskudd av den overskytende lønnen.
Det høyeste innskuddet en arbeidsgiver kan betale for ett år, blir dermed omtrent 235 800 kroner. Det er 7 prosent av 1 638 588 kroner, som er 114 701 kroner, pluss 18,1 prosent av 669 090 kroner (differansen mellom 12 G og 7,1 G), som er 121 105 kroner. Grensene følger G og endres når grunnbeløpet endres hver 1. mai.
Fast beløp i stedet for prosent
Innskuddene kan også fastsettes som et bestemt beløp per medlem uavhengig av lønn (§ 5-3). Forskriften setter da en annen grense: innskuddet kan ikke overstige 24 prosent av G i året. Med G på 136 549 kroner er det 32 772 kroner.
Hva som regnes som lønn
Som lønn regnes det du får utbetalt fra foretaket i løpet av innskuddsåret, men det ses bort fra lønn over 12 G (§ 5-5). Innskuddsplanen kan bestemme at overtid, skattepliktige naturalytelser, utgiftsgodtgjørelser og varierende eller midlertidige tillegg ikke skal telle med.
Dette betyr at to arbeidstakere med lik årslønn kan få ulikt innskudd hvis den ene har mye overtid som planen holder utenfor. Det er innskuddsplanen i din pensjonsordning som viser hva som gjelder hos arbeidsgiveren din.
Hvorfor trappen finnes
Loven krever at innskuddsplanen skal være slik at innskuddene ikke utgjør en større del av lønnen for høytlønte enn for lavtlønte. Det finnes ett unntak. Innskuddene kan beregnes med en prosentsats for lønn inntil 12 G og et tilleggsinnskudd for lønn mellom 7,1 og 12 G (§ 5-2). Bakgrunnen er at folketrygden gir pensjon bare for lønn opp til 7,1 G. Den som tjener mer, har ingen dekning for lønnen over det i folketrygden, og tjenestepensjonen får dermed et ekstra påslag der.
Innskudd for deltidsansatte skal utgjøre en forholdsmessig del av innskuddet en fulltidsansatt ville fått.
Hva du kan betale selv
Ordningen kan fastsette at medlemmene betaler innskudd selv. Slike innskudd kan ikke være høyere enn 4 prosent av lønnen, og de kan ikke overstige det arbeidsgiveren betaler inn for deg (§ 5-6). Det er opp til arbeidsgiveren om ordningen skal ha slike egeninnskudd.
Eksempler med tall
Camilla har en årslønn på 520 000 kroner. Det er under 7,1 G, så taket for henne er 7 prosent, altså 36 400 kroner i året. Er det fastsatt 5 prosent i hennes ordning, får hun 26 000 kroner.
Håkon er økonomisjef og tjener 1 200 000 kroner. Han har en del av lønnen over 7,1 G. Den første delen er 969 498 kroner, og resten, 230 502 kroner, ligger i trappen. Maksimum for ham blir 7 prosent av 1 200 000 kroner, som er 84 000 kroner, pluss 18,1 prosent av 230 502 kroner, som er 41 721 kroner. Til sammen 125 721 kroner. Velger arbeidsgiveren lavere satser, blir innskuddet mindre, men det kan ikke bli høyere.
Zainab er direktør med en lønn på 2 000 000 kroner. Her er det bare lønn opp til 12 G som gir innskudd. Tar vi utgangspunkt i et høyeste mulig innskudd, blir det 235 806 kroner. De siste 361 412 kroner av lønnen gir ingen innskudd.
Minimum og maksimum
Det laveste en arbeidsgiver skal betale er 2 prosent av lønn opp til 12 G, når bedriften er omfattet av lov om obligatorisk tjenestepensjon (se lov om obligatorisk tjenestepensjon). Det høyeste er trappen over. Mellom disse to grensene bestemmer arbeidsgiveren innskuddsplanen (§ 5-1).
Innskuddsplanen kan i tillegg fastsette at innskuddet i et bestemt år kan settes opptil 25 prosent høyere eller lavere enn ellers fastsatt i planen (§ 5-1). Maksimumsgrensene over gjelder likevel alltid.
Kort oppsummert
- Maksimalt innskudd i innskuddspensjon er 7 prosent av lønn inntil 12 G.
- For lønn mellom 7,1 og 12 G kan det legges til et tilleggsinnskudd på 18,1 prosent, så innskuddet for denne delen kan bli 25,1 prosent.
- Fra 1. mai 2026 er 7,1 G 969 498 kroner og 12 G 1 638 588 kroner.
- Det betales ikke innskudd for lønn over 12 G, og kostnader til administrasjon og forvaltning kommer i tillegg til grensene.
- Medlemmene kan selv betale inntil 4 prosent av lønnen hvis ordningen åpner for det.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.